16 januar 2009

Bra, men ikke bra

Rose Tremain har skrevet en rekke bøker, og to av dem er så langt oversatt til norsk: Fargen og Musikk og stillhet (Pax forlag). Mitt første møte med Tremain ble The Road Home, som hun fikk Orange-prisen for.

The Road Home handler om Lev, en mann i begynnelsen av 40-årene som kommer fra et ikke navngitt østeuropeisk land til London for å finne arbeid. Kona hans er død, og ansvaret for datteren deres har han overlatt til moren sin mens han er borte. Det er fattigdommen i landsbyen som får den arbeidsledige Lev til å søke lykken utenlands. Det meste av det han tjener sender han hjem. Men heldigvis faller han noen ganger for fristelsen til å bruke litt penger på seg selv også - uten at det ender altfor bra…

Romanen viser mindre sjarmerende sider ved London, men Lev møter også mennesker som bryr seg, mennesker som akkurat som han selv står litt på utsiden av det etablerte. Forfatteren skildrer på en fin måte hvor vanskelig det er for en som kommer utenfra å bli godtatt. Ekstra vanskelig er det selvsagt når språket ikke er helt på plass.

Tematikken i denne romanen er interessant i seg selv. Marina Lewycka har skrevet om noe av det samme i sine romaner En kort historie om traktoren i Ukraina og To campingvogner og en jordbæråker. Noe mer har disse to forfatterne imidlertid ikke felles. Det er et helt annet tonefall i Rose Tremains roman, og hun er en annen type forfatter enn Lewycka.

Rose Tremains skildringer virker svært troverdige, og det er ingen tvil om at forfatteren har satt seg inn i den problematikken hun skildrer. Alt virker ekte, men kanskje også litt pedagogisk.

Noe av det positive ved denne romanen er for øvrig at den har en sterk hovedperson som ikke bukker under tross de utfordringene han utsettes for.

Rose Tremain er en dreven forfatter som sannsynligvis aldri vil kunne skrive en dårlig roman. Men kanskje blir det for trygt og godt innenfor dette litterære universet. For jeg fortaper meg aldri i historien. Jeg har stadig beina godt plantet på jorda mens jeg leser, og den store leseopplevelsen uteblir.

Det er gode og realistiske skildringer, interessant tematikk, språklig sikkerhet. Likevel sitter jeg igjen med følelsen av at det mangler noe. Kan hende opplever jeg ikke fortellingen som utfordrende nok. Kanskje burde forfatteren ha gått litt utenfor de opptråkkede litterære stiene. Jeg sitter igjen med en følelse av at dette blir mer en problemstilling som belyses skjønnlitterært enn en god roman.

2 kommentarer:

Kirsten M sa...

Sitter og søker på forfatteren fordi jeg er litt nysgjerrig på Musikk og stillhet, har du lest den?

Jorid sa...

Kirsten: Har ikke lest Musikk og stillhet, men Rose Tremain er en forfatter jeg er fristet til å lese mer av - med tid og stunder :-) Si fra hvis du leser den!