25 januar 2009

Debutant-favoritter

Det er alltid spennende å følge med på debutantene, og etter å ha lest meg gjennom de fleste av høstens skjønnlitterære debuter, er det lett å bli imponert både over mangfoldet og ferdighetene til de enkelte forfatterne. Noen imponerer likevel mer enn andre, og min “Topp 3-liste” (som jeg i ettertid ser består av utelukkende nynorske bøker) ser sånn ut:

Aina Basso: Ingen må vite (Samlaget)
Historisk roman fra 1700-tallets Norge, med 14 år gamle Ingeborg i hovedrollen. Romanen tar opp et alvorlig tema - blodskam - men dette er også en kjærlighetsroman. Det er spennende å få et nærbilde av et menneske som er fjernt fra oss i tid, men som likevel kommer til å stå oss nær fordi følelsene slett ikke er oss fremmede. Jeg hadde ingen problemer med å leve meg inn i denne fortellingen. Det historiske virker ekte og etterrettelig, og jeg tror på personene. Et godt tidsbilde, etter det jeg kan vurdere.
Men mest av alt blir jeg forført av det knappe, vakre språket - det er en ren nytelse å lese. Dessuten falt jeg veldig for omslaget, som er laget av Stian Hole (kjent for bildebøkene om Garmann).


Jan Roar Leikvoll: Eit vintereventyr (Samlaget)
Tittelen står i skarp kontrast til handlingen i denne romanen, som foregår i en arbeidsleir. En historie om galskap og avgrunn, om sterk angst, uro og frykt, men også om kjærlighet og lengsel.
Her har vi med en fiks ferdig forfatter å gjøre, tenkte jeg mens jeg leste. For dette er en svært overbevisende, gjennomarbeidet og stilsikker debut. Og igjen: Det er det språklige som imponerer meg mest. Leikvoll skriver i et rytmisk og vakkert språk som gjør at alvoret i romanen kommer enda mer fram. Det er umulig ikke å bli berørt av den fortellingen som gradvis blir avslørt.


Janne Marie Fatland: :imitabilis (Oktober)
Dette er bokstavelig talt den minste av debutbøkene, med sine 10,5 x 12, 5 cm. Det er ikke så lett å ”forklare” hva diktene handler om, derfor tyr jeg til forlagets omtale: ”Diktsamlinga pendlar mellom varsemd og vald, og undervegs blir det fortalt ei original og brutal forteljing om korleis relasjonar mellom folk, og mellom folk og dyr, folk og natur, kan arta seg.”

Diktene til Janne Marie Fatland er kanskje ikke blant de lettest tilgjengelige, men det er noe der som umiddelbart vekker min nysgjerrighet. Jeg måtte gi meg tid med diktene og lese dem flere ganger før de åpnet seg for meg. Men da jeg først kom så langt, var det et spennende univers som åpnet seg. Originale språklige bilder og uvanlige sammensetninger setter ting i perspektiv, samtidig som dikteren forteller en historie. Formgiver Judith Nærland har også bidratt sterkt til å gjøre dette til en fysisk fin bok.

5 kommentarer:

Lille søster sa...

Så fint at en diktsamling kom med på topp 3-lista di! Det er mange som har skrytt av den. Jeg skal lese den.

Aina sa...

Så hyggeleg!
Og i godt selskap er eg, òg.

Jorid sa...

Lille søster: Tror du kommer til å like den diktsamlingen.

Aina: Ja, det er en fin trio :-)

Lille søster sa...

Jeg har begynt på den nå, og jeg liker den!

Jorid sa...

Lille søster: Så fint at du liker den :-)