05 januar 2009

Ideene bedre enn gjennomføringen

To skjønnlitterære bøker som tok utgangspunkt i henholdsvis Charlotte Brontë og Jane Austen - den fristelsen kunne jeg ikke motstå. Den helt store leseopplevelsen uteble imidlertid.

Jennifer Vandevers The Brontë Project er en typisk chic lit-roman med en forsmådd heltinne på jakt etter ny lykke. Det spesielle med amerikanske Vandevers roman er at hovedpersonen forsker på den engelske forfatteren Charlotte Brontë (mest kjent for romanen Jane Eyre), og er på jakt etter hennes tapte kjærlighetsbrev. Det er i seg selv et artig poeng, men ut over dette er ikke historien særlig original. Den er fort lest og enda fortere glemt. Karakterene er temmelig stereotype, handlingen er forutsigbar og språket uten motstand.

Brontë-vinklingen redder på en måte boken, men klarer likevel ikke å løfte den. Det beste jeg kan si om The Brontë Project er at den er upretensiøs og til tider morsom. Det er heller ingen tvil om at forfatteren behersker sjangeren. Problemet er vel snarere at jeg ikke helt klarer å omfavne chic lit-konseptet.

Kanskje burde undertittelen på Lori Smiths bok A Walk With Jane Austen ha fått meg til å lukte lunta: “A modern woman’s search for happiness, fulfilment, and her very own Mr. Darcy”. Men Jane Austen og de fine gummistøvlene på omslaget forledet meg. For hvilken dårlig bok dette var!

Dette er ikke en tradisjonell roman, men en blanding av memoarer og reisebok. Den amerikanske forfatteren, som også er bokens forteller, har møtt veggen. Hun trenger en forandring i livet sitt etter nederlag både i kjærlighet og arbeidsliv, og bestemmer seg for å reise til England og gå i Jane Austens fotspor.

Det som skrives om Jane Austen er for så vidt greit, men når Lori Smith begynner å se sitt eget (og det må være lov å si: forholdsvis uinteressante) liv i lys av sin heltinnes, blir det bare pinlig. Fortelleren er 33 år gammel, men har tanker som en tenåring. Her er det mye svada og sentimentalitet. Språket utmerker seg - naturlig nok - heller ikke.

Den kortfattede konklusjonen får bli: Gå til kildene i stedet.

6 kommentarer:

Tove sa...

Det er godt å vite kva ein skal styre unna og! Takk! :-)

Lille søster sa...

Skjønner godt at du lot deg friste!

kristine sa...

Jeg har lest "The Jane Austen Book Club" og vil ikke anbefale den. Jeg ble også fristet av at Austen var med i tittelen, men det var bare et bløff. Det er lite Austen og mye damer med helt ok liv som ikke vet helt hva de vil.

Spectatia sa...

Huff ja, sånt som dette er gjerne ikke spesielt givende. Men jeg har akkurat gjort som du sier og tatt fram en Brontë, selv om det ikke er Charlotte, men søsteren.

Tehme Melck sa...

Høres ut som denne boka har visse likhetstrekk med Elizabeth Gilberts "Eat Pray Love", men Gilberts bok betrakter jeg som vellykket, velskrevet og underholdende.

Jorid sa...

Tove: Værsågod :-)

Lille søster: Takk for forståelsen :-)

Kristine: Jeg begynte også på The Jane Austen Book Club en gang (det er altså ikke første gangen jeg lar meg lure...), men orket ikke å lese den ferdig. Helt enig: det var altfor lite Jane Austen der!

Spectatia: Åh, Wuthering Heights formoder jeg.. Jeg lar meg glatt forføre av den boken :-)

Tehme: Jeg tror Gilberts bok er langt bedre. Har ikke lest den selv, men den står på den etter hvert så lange listen over bøker jeg ønsker å lese.. Har hørt mange si mye fint om den.