01 februar 2009

En borgermester utenom det vanlige

“One of the best books I have ever read”, skriver anmelderen i Daily Telegraph om The Good Mayor av den skotske debutanten Andrew Nicoll. Er det rart forventningene blir høye?

“Smårar” var det første ordet som falt meg inn da jeg begynte å lese - og da i en positiv betydning av ordet. For det er ikke tvil om at denne fortellingen er ganske original. Dette var ikke noe jeg hadde lest før. Forfatteren benytter seg av et morsomt grep ved å la St. Walpurnia, en kvinnelig martyr som er byen Dots beskytter, ha fortellerrollen.

Handlingen foregår i den fiktive baltiske byen Dot, og historien er ikke tidfestet. Dermed forsterkes også den lett magiske tonen i romanen. Jeg syns det hadde vært bedre om forfatteren også hadde latt stedet være helt fiktivt i stedet for å la det ligge i “en glemt del av Baltikum”. Jeg begynte raskt å se for meg byer i Baltikum jeg har besøkt, for dermed fort å finne ut at ingen av dem passet til beskrivelsen av Dot…

Jeg liker skrivestilen til Andrew Nicoll, jeg syns stemningen han skaper til tider er betagende. Jeg blir også glad i personene han skriver om - først og fremst den gode borgermesteren Tibo Krovic og hans sekretær Agathe Stopak. Mest av alt er dette en kjærlighetsroman der disse to har hovedrollene.

Deres i utgangspunktet ulykkelige historie utvikler seg etter hvert i en temmelig spesiell retning som ikke skal røpes her. Og det er nettopp det peket forfatteren gjør mot slutten, som gjør at hele historien glipper for meg.

Romanen kommer på norsk i løpet av våren, og det skal bli spennende å se hvordan leserne tar imot borgermesteren og hans sekretær.

4 kommentarer:

Anonym sa...

var det hunden greia?

asnicoll-at-yahoo.co.uk

leselistami sa...

Hei Jorid. Jeg er ikke så flink til å kommentere når jeg farter rundt i bloggene. Men jeg finner mange flotte tips hos deg. Jeg har tatt meg den frihet og tildele deg en pris.Kikk hit.

Jorid sa...

Anonym: Du er vel inne på noe der...

Kari E: Tusen takk, det var veldig hyggelig!

Anonym sa...

Yes, I get that a lot. A 1,200 year old bearded nun, that's fine. An Italian witch, that's ok. A haunted theatre with a ghostly troupe of circus performers- no problem. This book even has an honest politician and nobody complains about that.

There is no such thing as a 1,200 year old bearded nun, or an Italian witch, or a haunted theatre or a ghostly troupe of circus performers or an honest politician but the one thing I could show you - a woman who says "I am becoming a dog" - that's what trips people up. Bizarre but true.

Anyway, thanks for reading the book.

best

Andrew