12 februar 2009

Epos om slavehandel

Lawrence Hills roman Someone Knows My Name er en reise både i tid og rom.

Aminata er 11 år gammel når hun i 1745 blir tatt til fange i den vestafrikanske landsbyen hun er født og oppvokst i, og fraktet med et slaveskip til USA. Idet vi møter henne første gang, er hun imidlertid allerede blitt en eldre dame. Året er 1802, og hun befinner seg i London. Motstanderne av slaveriet vil at hun skal fortelle sin historie, og slik bidra til å overbevise regjeringen om at slaveriet må avskaffes.

Det er sin egen historie Aminata forteller i denne storslagne romanen. Det blir tidlig klart at hun er en “djeli”, en forteller. Romanen rommer en både grell og gripende historie om hennes omflakkende slaveliv, først i USA og siden i Canada, før hun altså ender opp i London.

Aminata er oppvakt og lærer seg flere språk. Hun har dessuten arvet sin mors yrke og praktiserer som jordmor. På den måten greier hun å tjene litt ekstra til eget bruk. Hele tiden lengter hun tilbake til landsbyen hun kom fra. Når hun etter mye strev og mange farlige situasjoner endelig nærmer seg barndomshjemmet, forstår hun likevel at ingenting er som før. Aminata er blitt både hjemløs og rotløs.

Lawrence Hill har skrevet en imponerende roman. Solid, men ikke kjedelig. Gripende, men ikke sentimental. Historiske fakta danner et nødvendig bakteppe, men fortellingen blir ikke borte blant fakta og årstall.

Lawrence Hill levendegjør historien. Det merkes at han har respekt både for det historiske materialet og for personene han skriver om. Særlig er det Aminatas styrke og vilje til å overleve som gjør sterkt inntrykk. Det må være vanskelig å forestille seg både det grusomme ved slavehandelen, og hvordan disse menneskene tenkte. Hvordan de opplevde den store overgangen fra det trygge og hjemlige til et liv som slaver på et annet kontinent.

Selv om forfatteren ikke går av veien for å beskrive grufullhetene som ble begått, boltrer han seg ikke i bestialiteter. Someone Knows My Name er en historisk roman om et mørkt kapittel i historien. En historie som rommer mye menneskelig smerte, men som likevel munner ut i håp og optimisme.

Det føles nesten som et privilegium å få lov til å følge med på Aminatas lange reise, og dette er en roman jeg har fått mye igjen for å lese. Lawrence Hill var en god veiviser inn i et stort og omfattende tema. Romanen er på nesten 500 konsentrerte sider, og det kan dermed ta sin tid å komme gjennom den. Men Aminata fortjener tiden din, for hun har noe viktig å si deg.

2 kommentarer:

JULIE K sa...

Å det var mange sterke bøker du har skrevet om i det siste.

Jorid sa...

Julie: For en som ikke liker så godt å være ute i kulda er det et godt alternativ å sitte inne og lese :-)