03 mai 2009

Heia Helle!

Jeg var i grunnen ikke helt forberedt på dette at jeg skulle komme til å like Helle Helle. Tenkte vel kanskje innerst inne at hun ikke helt var “min” forfatter.

Så skjer det at jeg leser Rødby-Puttgarden og blir fullstendig oppslukt av en tekst der det i grunnen ikke skjer så veldig mye, og der språket ikke er det jeg vil kalle utpreget litterært. Det er ikke spesielt poetisk, heller ikke er det veldig nyskapende. Ei heller provoserende. Men noe er det altså. Jeg vet bare ikke helt hva. Det jeg vet, er at her har jeg å gjøre med en forfatter som klarer det kunststykket å forvandle hverdagsliv og banaliteter til litteratur.

Jeg fortsetter med hennes nyeste roman, Ned til hundene, og opplever mye av det samme. Til tross for enkelheten, er det spenning og driv i teksten. Med en gang jeg har lagt fra meg boka, får jeg lyst til å ta den opp og igjen og lese mer - og det er ikke på grunn av den ytre handlingen. Det er noe underliggende uavklart og “farlig” i disse tekstene, og det er kanskje det som skaper dette suget i meg som leser. Heldigvis fins det flere uleste Helle Helle-bøker.

5 kommentarer:

Lille søster sa...

Jeg skal også lese Ned til hundene snart. Snart. Har likt de andre bøkene hennes godt. Kanskje aller best Hus og hjem, på norsk i 2001.

Bai sa...

Eg har ikkje fått somla meg til å lese Helle Helle endå, men jo meir eg les om henne jo meir får eg lyst til å lese henne.

Janke sa...

Jeg har lest det meste av Helle Helle. Likte veldig, veldig godt Hus og hjem. Og de andre bøkene. Veldig, veldig bra!

Mettemor sa...

Ja! Jeg liker å oppdage forfattere som "har noe nytt". Kanskje Helle er en av dem? Jeg skal også lese henne etterhvert. :-)

Jorid sa...

Lille søster og Janke: Ser ut som Hus og hjem får bli neste Helle-bok :-)

Bai og Mettemor: Spent på å høre hva dere syns når dere har lest.