02 mai 2009

Hurra for Händel

I år er det 250 år siden Georg Friedrich Händel døde. I den forbindelse har Bjørn Sortland kommet med barneboken Halleluja. Den er ikke først og fremst er en roman om den store komponisten, men den handler om gutten John som på et tidspunkt får møte den berømte Händel. Handlingen er lagt til London, der komponisten bor, og Händel skal komme til å spille en rolle i den vesle familiens liv.

Selv om boken ikke handler mest om Händel, er den gjennomsyret med klang og toner. Johns far er musiker og moren (som akkurat som Händel er tysk) er operasangerinne. Det romanen kretser mye om, er nettopp moren til John. Hun lider tydeligvis av en alvorlig depresjon etter at hun flere ganger har abortert. Det er her det såkalte Foundling-barnehjemmet kommer inn i historien, og jeg syns dette er nesten vel så spennende som historien om komponisten.

Händel støttet barnehjemmet økonomisk, og det ble arrangert konserter til inntekt for hjemmet. Til barnehjemmet kom fortvilte fattige mødre med barna sine, barn de selv ikke hadde muligheten til å ta seg av. Håpet var å få dem inn på barnehjemmet, men det var altfor få plasser til at alle kunne komme inn her. “Opptaket” foregikk ved en loddtrekning, der mødrene måtte trekke en kule hver. Den som fikk hvit kule “vant” og fikk barnet sitt inn (forutsatt at det ikke var noe i veien med det). De som fikk rød kule, fikk en ny sjanse hvis det skulle vise seg å være noe galt med noen av “vinnerbarna”. Svart kule var det samme som avslag. Og dermed også ofte det samme som døden.

I dag blir barnehjemmets historie fortalt på The Foundling Museum (som nå står på listen over steder å besøke på neste London-tur).

Bjørn Sortland må sies å være en musikalsk forfatter, det er mye rytme og poesi i denne vesle romanen. Og det korte formatet til tross (70 sider), greier han å fortelle en historie som griper leseren på flere plan og som i alle fall fikk meg nysgjerrig både på Händel og på hvordan det var å leve i London på den tiden. På en voksen leser er det nok kanskje historien om Johns mor som gjør sterkest inntrykk.

Romanen har fine illustrasjoner av Marvin Halleraker, og IKO-forlaget har klokelig nok også gitt ut en cd sammen med boka: “Händel for små og store“, som inneholder utdrag fra komponistens verker, deriblant Messias.

5 kommentarer:

Lille søster sa...

Høres ut som en fin bok. Jeg hadde ikke hørt om den.

Aina sa...

Ja, denne verka jo veldig interesant.

Jorid sa...

Lille søster: Den er helt ny, så forhåpentligvis blir den mer kjent etter hvert.

Aina: Jeg syns har han "løst oppgaven" veldig bra. Ikke så enkelt å skulle skrive en barneroman om Händel, kan jeg tenke meg.

knirk sa...

Grusomme greier det med de kulene.....huff. Alle barna kunne jo ha kommet til meg!

Jorid sa...

Knirk: Ja, det med de kulene gjorde virkelig inntrykk. Det var også vanlig at mødrene la igjen en ting sammen med barnet hvis det fikk plass på barnehjemmet, sånn at barnet skulle ha et minne om mor. Flere slike gjenstander skal visst være utstilt på museet.