07 mai 2009

Tøffe jenter

Man kan bli mørkeredd av å lese Annette Münchs ungdomsbok Jenteloven. Det er tøffe tider som venter Saga når hun må flytte fra faren og begynne på ny videregående skole i byen, der hun skal bo hos moren.

Den offisielle grunnen til flyttingen er at faren må reise så mye i forbindelse med jobben og at det derfor er mer praktisk for Sara å flytte til moren. Etter hvert kommer den egentlige grunnen for dagen, men før det opplever ungjenta mer enn hun i sine verste mareritt har forestilt seg.

Saga kommer uforskyldt inn i en jentegjeng der justisen er beinhard. Dette er jenter som går langt ut over grensen for hva som er akseptabel oppførsel, og når Saga til fulle innser at det hun er med på er galt, er det ikke bare å bryte ut. Her råder “jenteloven”, som blant annet sier: Still alltid opp for venninner. Venninners fiender er dine fiender. Alt venninner vet, kan brukes mot deg. Ta hemmeligheter med i døden.

Nå nevnes det ikke stedsnavn i romanen, men i og med at det snakkes om t-bane og trikk, er det jo selvsagt Oslo det er snakk om. Så får vi som elsker Oslo bare håpe at romanen ikke fyrer opp under folks fordommer om hovedstaden som en kald og farlig by…

Annette Münch får godt fram hvor lett man i en sårbar situasjon kan trå feil og havne i selskap man ellers ville ha unngått. Det er i utgangspunktet ingenting som tilsier at Saga skulle komme ut for det hun gjør.

Styrken ved denne romanen er hurtigheten, drivet i handlingen, det gode håndverket, aktualiteten og forfatterens evne til å visualisere. Jentevold er et tema som med jevne mellomrom dukker opp i mediene, og å lese om det i romanform kan være et godt alternativ til reportasjer og rapporter.

Styrken ved romanen kan imidlertid også bli dens svakhet. Det er ikke så stort rom for nyanser, og personene blir ganske stereotype. Til tider kjennes det også som om det skjer vel mye. Men dette til tross: Jenteloven var en bok jeg leste med utbytte - og med hjertet i halsen. Og så kan jeg jo sitte her og kjenne meg takknemlig for at jeg er over min første ungdom…

Pluss også for et forseggjort og fint omslag (som ikke kommer til sin fulle rett på bildet).

Intervju med forfatteren kan man se her.

Ingen kommentarer: