01 juni 2009

Klokt om død og sorg

De har vært gift i over 50 år. En morgen, som alle andre morgener, gjør hun i stand frokost til seg og ektemannen. Etterpå skal han ut og rydde i hagen. Der klatrer han opp i en stige - så faller han ned og er død.

Tordis Ørjasæters Dagen og dagene handler om hvordan det er å være den som blir igjen, med tankene og med sorgen. Man kunne frykte at det lå an til en selvmedlidende skildring av livet som enke, men i stedet går denne boken på hundre små sider rett inn i kategorien “liten perle av en bok”. For Tordis Ørjasæter skriver så fint og så klokt - og lavmælt og vemodig - om det å miste og om å bli gammel. Ektemannens bortgang innebærer blant annet at hun må flytte fra huset og hagen og til en leilighet i byen. Men det er ikke bare de store omveltningene hun skildrer, minst like mye ligger i de små detaljene og i det vi vanligvis ikke tenker så mye på fordi det er så selvsagt.

Ved å bruke “hun” i stedet for “jeg” oppnår forfatteren distanse til seg selv, mens leseren opplever en større nærhet fordi teksten samtidig blir mer allmenn.

Tordis Ørjasæter har skrevet mange bøker tidligere, og er kanskje mest kjent for sine biografiske bøker om Sigrid Undset. Også i denne nye boken har litteraturen fått en fremtredende plass.

Dagen og dagene kan fungere som en “trøstebok” for mange i samme situasjon, mens den for andre kan bli en påminnelse om livets sårbarhet.
Men det handler ikke bare om sårbarhet, det handler også om verdighet. Teksten munner heldigvis ut i en optimistisk konklusjon om at det er mulig å leve et godt liv også etter at man har mistet noen man er glad i.

Det triste temaet til tross; det gjør godt å lese denne boken.

3 kommentarer:

Stine Marie sa...

Leste en anmeldelse av denne boken i avisen for ikke så lenge siden, og den gjorde meg interessert, men nå skjønner jeg at jeg må sette den på leselista mi :)

Ståle sa...

Dette ble en sterk omtale for meg, Jorid. Riktignok har jeg ikke mistet noen ektefelle, men jeg kjenner meg likevel veldig godt igjen i det du skriver om de små tingene i hverdagen. Etter at jeg mistet hunden min, er det de små uvesentlighetene jeg savner mes. De ubetydelighetene som er så viktig. SLik du beskriver denne boka, får jeg inntrykk av at det nettopp er disse somforfatteren klarer å formidle.
Takk for en fin omtale. Skal finne fram til denne boka når det har gått litt mer tid.

Jorid sa...

Stine Marie: Ja, gjør det - jeg tror du vil like den.

Ståle: Det er absolutt mye å kjenne seg igjen i selv om man ikke har mistet en ektefelle. De fleste av oss har jo mistet noen - og dette er en bok for alle oss. Jeg tror du vil ha utbytte av den når du føler at du er klar for den. Håper det går bedre med deg, og at du finner noe å glede deg over også :-)