17 august 2009

Bestselger og/eller god bok?

Hva er det som gjør en bok til en bestselger? Et evig interessant spørsmål. Omtale og markedsføring er viktige hjelpemidler, men noen bøker blir populære ved at folk snakker - eller blogger - om dem og dermed anbefaler dem til hverandre. Det er flere eksempler på slike “stille” suksesser, blant annet Øya av Victoria Hislop og La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson.

Et annet eksempel er Spis, elsk, lev av Elizabeth Gilbert. Etter en opprivende skilsmisse bestemmer den 32 år gamle Elizabeth (forteller og forfatter er samme person) seg for å finne meningen med livet. Det gjør hun ved å kvitte seg med eiendelene sine og legge ut på en reise som skal komme til å vare et år. Turen går til Italia, India og Indonesia.

At denne boken ble en så stor suksess i USA, kan delvis forklares gjennom at den ble anbefalt av talkshow-dronningen Oprah Winfrey. Hvor mye dette har hatt å si for at den også er blitt en suksess her hjemme, vet jeg ikke. Det er ingen automatikk i at bøker som blir bestselgere i USA eller England slår an hos oss. Gilberts bok ble i Norge først utgitt i innbundet utgave med tittelen Lykken, kjærligheten og meningen med livet - og først og fremst rettet mot alternativ-kretsløpet. Dermed gikk boken den vanlige leseren hus forbi. Men så var det at boken ble en “snakkis”, og da Cappelen Damm ga den ut i en pocketutgave med et omslag som ligner på det amerikanske, ble det en suksess.

Hva er det så med denne boken som fenger folk? Det er lett å skjønne: Det handler om en person som bryter opp fra det livet hun hittil har levd for å gjøre noe helt annet. De fleste av oss kan drømme om det, de færreste realiserer det. Det er absolutt et sympatisk prosjekt, og jeg unner denne damen all den glede hun kan få.

Jeg ga likevel opp på side 128. Det ble for mye “meg, meg, meg“. Det ble for pratsomt. Det ble for “amerikansk”. Forfatteren ble stående i veien for seg selv, hun tok for mye plass og som leser følte jeg meg nesten overkjørt.

Så er det jeg får i hendene en bok som har mye til felles med denne boken, men som likevel er helt annerledes: Nattog til Lisboa av den sveitsiske forfatteren Pascal Mercier.

Hva er det som gjør den ene til en bestselger, mens den andre forblir anonym? Nå skal det rett nok sies at Nattog til Lisboa er blitt en stor suksess i en del andre land, mens den her hjemme - i alle fall hittil - er blitt forbigått i stillhet. Er det fordi hovedpersonen er en 57 år gammel nærsynt sveitsisk lærer i klassiske språk - og at det dermed er færre lesere som vil identifisere seg med ham? For meg er Nattog til Lisboa langt mer lesverdig enn Gilberts bok. Det er en bok som vokser seg stor mens jeg leser.

En dag skjer det noe som gjør at Raimund Gregorius bare forlater klasserommet, bryter opp fra Bern og setter seg på toget til Lisboa. Med seg har han en bok han tilfeldigvis har kommet over, av den portugisiske legen og forfatteren Amadeu de Prado. Gregorius blir så besatt av denne forfatteren at han setter seg fore å finne ut alt om ham. Han oppsøker familie og venner av den avdøde forfatteren i Lisboa, noe som gjør at han samtidig kommer nærmere seg selv. Sånn sett er det en roman om å finne seg selv, eller finne tilbake til seg selv. Samtidig blir jakten på Prado en spennende historie i seg selv.

Det kan høres kvasifilosofisk ut, og det er det delvis også. En del av sitatene fra boken til den fiktive legen og forfatteren Prado kan - hvis man er i det hjørnet - leses som selvfølgeligheter (jeg anbefaler heller den portugisiske forfatteren Fernando Pessoa), men fortellingen fungerer likevel helt utmerket. Jeg identifiserer meg med den gamle gymnaslæreren som så lenge har ofret seg for faget og elevene. At dette også i høyeste grad er en bok om ord og om språk, gjør sitt til at jeg trykker den til mitt bryst. Dertil er det en melankolsk og vakker skildring av Lisboa, denne byen jeg en dag håper å vende tilbake til.

Nattog til Lisboa er en stille bok, og en klok og vakker bok. Den får leseren til å gruble og kanskje best av alt: Den munner ikke ut i et svar man kan sette to streker under. Tvert imot lar boken leseren sitte igjen med en undring. Gymnaslærer Gregorius er utmerket reisefølge, det er umulig ikke å få godhet for den mannen.

For øvrig kunne det norske forlaget ha spart seg den såkalte “blurben” til Jostein Gaarder, der han skriver at boken er “spennende som en kriminalroman“. Det er den absolutt ikke. Heldigvis.

13 kommentarer:

Solgunn sa...

Jeg har fått flere forespørsler fra venninner som ønsker at jeg skal anmelde spis, elsk, lev. De har lest den og mener at den er så fantastisk. Jeg skal ikke anmelde den for avisen jeg skriver anmeldelser for, men har bestilt den til biblioteket mitt, og så kan jeg koselese den. Men det var interessant å lese blogginnlegget ditt, du er den første jeg ser som har vært litt skeptisk :-)

Spectatia sa...

Interessant sammenligning.

Jeg har klødd meg i hodet hver gang jeg har sette bloggere som har hyllet "Spis, elsk, lev", for instinktet mitt sier meg at den er akkurat sånn som du beskriver den. Alltid godt å få sånt bekreftet.

"Nattåg til Lisboa" tiltaler meg derimot mye mere. Bare omslagsbildet og tittelen er nok for å friste til kjøp.

Jorid sa...

Solgunn: Regner med du blogger om den når du har lest - er spent på hva du syns om den :-)

Spectatia: Veldig interessant hvordan noen bøker blir "hauset opp" og får stor utbredelse. Tror ikke "Spis, elsk, lev" er helt i din gate, nei... Si fra hvis du leser Lisboa-boken :-)

Janke sa...

Takk for kjempegodt innlegg!! Jeg skal direkte fra deg til haugenbok, gleder meg til å lese Natttog til Lisboa. Får litt Solstad assosiasjoner når jeg leser det du skriver :-) Denne Pessoa høres også spennende ut, jeg skal sjekke bloggen din om det står noe om han der - hvis ikke, vil du gi en kort intro til mannen?

Lille søster sa...

Fikk veldig lyst til å lese den sveitsiske boka! Mannen min er halvt sveitsisk, så jeg tror jammen jeg bestiller den til ham i bursdagsgave(og leser den selv etterpå)

Ladybug sa...

Jeg lyttet til lydboken Eat, Pray, Love, den ble lest av Elizabeth Gilbert selv. Jeg ante faktisk ikke hva boken handlet om og tror neppe jeg hadde plukket den opp hvis jeg hadde visst det. Allikevel skulle det vise seg at denne boken falt i smak hos meg.

knirk sa...

Fint innlegg. Takk takk!

Janke sa...

Jeg stoler aldri på bøker som blir hypet opp - det er ofte sånn at anmeldelser skrives for folk som leser ikke så veldig mye. Og når plutselig en bøling med folk, som kun leser et par bøker i året, blir hekta: jeg tar det som en warning. Men heldigvis er det noen som likes av mange, både de som leser mye og de som ikke leser så mye.
Nattog til Lisboa er bestilt hos hoffleverandøren, haugenbok, i dag.

Flugo sa...

Jeg begynte på Spis elsk lev, men ga den opp etter 50 sider. Enig med deg i at den er for amerikansk og masete.

Er veldig nysgjerrig på Nattog til Lisboa, så den setter jeg på listen min.

Anita sa...

*noterer på liste*

Takk for tips!

Jorid sa...

Janke: Så fint at du har bestilt boken! (Og så blir jeg jo litt nervøs for at du kanskje ikke kommer til å like den i det hele tatt...).
Kanskje dukker det opp et innlegg om den godeste Pessoa her etter hvert :-)

Lille søster: God idé :-)

Ladybug: Fint å høre fra noen som likte boken! Det er det som er så spennende med bøker: at de blir oppfattet så forskjellig fra leser til leser. Derfor blir det heller aldri kjedelig å diskutere litteratur.

Knirk: Bare hyggelig :-)

Flugo: Si fra hvis du leser den!

Anita: Værsågod :-)

Spectatia sa...

Så en omtale om Nattog til Lisboa på den svenske bloggen Occident idag (ganske langt ned i selve blogginlegget). Tenkte du kanskje kunne ha glede av det...

Jorid sa...

Spectatia: Takk for tips - det hadde jeg absolutt glede av :-)