20 september 2009

Bak overskriftene

Man trenger ikke ta i bruk det store formatet for å gjøre inntrykk. Simon Strangers ungdomsroman Barsakh. Emilie, Samuel og Gran Canaria er på bare 130 sider, men i løpet av disse sidene forteller forfatteren en historie som fester seg i leseren. Ikke minst fordi han tar i bruk kontraster som gjør at perspektivet blir tydelig - og ganske grelt.

15 år gamle Emilie er på ferietur på Gran Canaria sammen med familien sin. Som så mange jenter i den alderen, er hun opptatt av å være så tynn som mulig. Hun pirker i maten og tar hyppige joggeturer. Det er på en av disse joggeturene hun får øye på en skrøpelig trebåt fylt til randen med afrikanere som forsøker å komme seg til Europa. Slik er det Emilie blir kjent md 18 år gamle Samuel fra Ghana.

Teksten er forholdsvis enkel, men ikke mindre tankevekkende og rørende av den grunn. Simon Stranger er en god stilist og språket er stramt samtidig som det gir rom for å forme egne tanker.

Simon Strangers fortelling gjør sterkere inntrykk enn alle reportasjene vi kan lese om det samme temaet. Her møter vi menneskene bak statistikken, og forstår at de stort sett er som oss. Denne romanen bør bli pensum på ungdomsskoler og videregående skoler.

Det som gjør at romanen virker så sterkt, er nøkternheten. Forfatteren viser hvordan ting er, han nøyer seg med å fortelle historien og legger ikke moralske eller pedagogiske føringer.

Mye av innholdet i Barsakh har kommet via samtaler med en venn av forfatteren som selv flyktet fra Afrika, og som nå bor i Norge. Barsakh er for øvrig ifølge islam et slags mellomstadium etter døden, et sted man kommer mens man venter på dommedag.

Så kan man jo håpe at voksne lesere ikke lar seg skremme av at det er en ungdomsroman.

3 kommentarer:

bokdama sa...

Denne boka er kjempegod! Håper den får velfortjent oppmerksomhet.

knirk sa...

Hi hi, denne boka kjøpte jeg i går.

Jorid sa...

Bokdama: Enig!

Knirk: Blir spennende å høre hva du syns om den :-)