08 september 2009

En bekjent blir en venn

Mitt første møte med Alice Hoffman kom sent, men godt.

Dette er en forfatter som alltid har befunnet seg i bakhodet et sted. Navnet er kjent, jeg har hørt fine ord om henne. Jeg har til og med hatt en bok av henne stående i hyllen.

Det var da jeg trengte en “ventebok” mens jeg ventet på at Antony skulle entre Operataket i sommer, at jeg grep etter Alice Hoffmans Isdronningen. Den var passe tynn og tok ikke opp så mye plass i veska.

For et lykketreff av en bok! Jeg tror jeg mest av alt ble betatt av stemningen, melankolien - og alt det rare som skjer i denne egenartede fortellingen.

Åtte år gammel roper fortelleren i romanen til moren sin at hun bare skal forsvinne - og samme kveld dør moren i en bilulykke. Senere i livet blir fortelleren truffet av lynet, og mye av det som skjer i romanen er knyttet opp mot alt det mystiske som er forbundet med lynet.

Alice Hoffmanns skildrer menneskene som befolker denne romanen på en så nydelig måte at jeg umiddelbart får godhet for dem.

Alice Hoffman har en fortellemåte som appellerer til meg, hun skriver på en måte som gjør meg glad og trist på en gang. Isdronningen er en stille bok som har mange lag i seg, en bok som lever i deg etter at du har lest den.

Dette første møtet frister til nye møter, og på min lokale Fretex fant jeg flere Hoffman-bøker: Blackbird House, Svart snø, Hvite hester og Lysnatt.

Noen som har en Hoffman-favoritt å anbefale?

9 kommentarer:

Solgunn sa...

Jeg elsker Alice Hofmann, og spesielt de første 9 bøkene er bra - Hvite hester og Stjerner lyser hvite er to av favorittene :-)

Beatelill sa...

Jeg har faktisk ikke lest en eneste bok av henne, men det må jeg jo endre på snart ser jeg! :D

Jorid sa...

Solgunn: Skjønner at jeg har mye godt i vente :-)

Beatelill: Ja, det må du ;-)

Spectatia sa...

Har bare lest en av Hoffman, Here on Earth. Selv om jeg ikke er noe kjempefan av henne var nettopp denne litt interessant for den er en moderne versjon av Emily Brontes Stormfulle høyder.

Jorid sa...

Spectatia: En moderne versjon av Stormfulle høyder? Det høres ut som en bok for meg!

Lille søster sa...

Hvite hester. Lykkens datter. Syvende himmel. Mye bedre enn Isdronningen!

Jorid sa...

Lille søster: Mye bedre enn Isdronningen, da må det være veldig, veldig bra :-) Takk for tips!

knirk sa...

Jeg leste min første Alice Hoffman i sommer. Det kan du lese om her:
http://knirk.wordpress.com/2009/07/27/white-horses/

Jorid sa...

Knirk: Fint å lese innlegget ditt - og kommentarene. Og duftlys kan være behagelig syns jeg, i små doser :-)