24 september 2009

Overbevisende sykdomshistorie

Lisa Genova skriver svært overbevisende om sykdommen Alzheimer i romanen Alltid Alice, som nylig er kommet ut på norsk.

Alice Howland er professor ved Harvard universitet. Hun er gift og har tre voksne barn. Hun er bare femti år gammel, men vet at livet kommer til å bli fundamentalt forandret. Hun begynner å glemme de mest elementære ting, og på en av sine joggeturer vet hun plutselig ikke hvordan hun skal finne veien hjem. Ord blir borte, og hun glemmer avtaler. Hun tror det er overgangsalderen, men må til slutt innse at det dreier seg om tidlig Alzheimer.

Hele tiden mens jeg leser forfølges jeg av en redsel for selv å få denne sykdommen, som står for meg som noe av det grusomste som kan ramme et menneske. Men samtidig viser forfatteren en så stor respekt for sin hovedperson at jeg forstår at de som får denne diagnosen kan ha et verdig liv.

Lisa Genova er nevrolog og som sådan hadde hun en fascinasjon for denne hjernesykdommen. Det var imidlertid ikke før hennes egen bestemor fikk diagnosen at hun for alvor ble nysgjerrig på hvordan det var for et menneske å oppleve at deler av livet bare smuldrer bort.

Lisa Genova skriver svært overbevisende om hvordan sykdommen gradvis spiser opp Alice. Samtidig viser hun til siste slutt at det å få Alzheimer ikke er ensbetydende med dårlig livskvalitet. Alice har stadig evnen til å elske og til å glede seg, selv om hun ikke kjenner igjen sitt eget ansikt i speilet.

Alltid Alice er en rørende, men ikke sentimental roman. Forfatteren formidler mye informasjon, samtidig som fortellingen står på egne ben. Dette er en bok mange kan finne trøst i, samtidig som den er med på å skape åpenhet om en stadig tabubelagt diagnose som det er vanskelig å forholde seg til - og som mange derfor har en tendens til å spøke med.

Styrken i denne romanen ligger i historien, ikke i de litterære kvalitetene, selv om den så absolutt er godt nok skrevet. Dette er ikke romanen der man leter etter gode sitater og nyskapende talemåter, men det er - for å si det med en klisjé - en viktig bok. Det er en positiv bok om et tungt tema.

6 kommentarer:

Karin sa...

Dette er andre gang på kort tid jeg hører om denne boken. Ble veldig nysgjerrig. Som du sier, det er en viktig bok. Ikke mange i dag er klar over at noen får Alzheimer i relativt ung alder... Dessverre det også blitt kategorisert som en kvinnesykdom, noe som gjør at forskning på den ikke prioriteres. Veldig synd, for den kan ramme hvem som helst.

Anita sa...

Dette hørtes ut som en spennende bok, som jeg tror jeg må lese. En grusom sykdom, og selvfølgelig er det spesielt trist når det rammer unge folk...

Beatelill sa...

Denne boka har jeg også veldig lyst til å lese, spesielt fordi jeg i en periode har jobbet med mennesker med alzheimers. Ble bare mer overbevist når jeg leste anmeldelsen din :)

Jorid sa...

Karin: Ja, det er noe av det mest skremmende, det at den kan ramme hvem som helst. Romanen er vel verdt å lese for å få et innblikk i sykdommen.

Anita: Syns absolutt du skal lese den, det er en veldig fin bok å lese for å få bedre forståelse av hvordan sykdommen arter seg.

Beatelill: Tror ikke du kommer til å angre hvis du leser den :-)

Lille søster sa...

Denne må jeg lese. Har en far med Alzheimer.

Jorid sa...

Lille søster: Håper og tror at du vil ha utbytte av å lese den.