10 september 2009

Sopp og sånt

Den karismatiske soppkongens sønn av Marie Hermanson er et hvileskjær av en roman - i positiv forstand. For noen ganger er det akkurat det man trenger: en bok kun for kosens skyld. En bok der man ikke trenger å ta stilling, slipper å lære noe, og bare kan flyte med i historien.

Dette er en feelgoodroman fra de svenske skogene, og fra den svenske kysten. Skillet mellom havmennesker og skogsmennesker er nemlig av stor betydning her. Gunnars foreldre blir skilt når han er bare seks år gammel som følge av at faren (som søker mot skogen) og moren (som må se havet) ikke klarer å bli enige om hvor de skal flytte - og dermed blir boende i byen helt til ingen av dem lenger holder ut.

Gunnar flytter sammen med faren til en avsidesliggende husmannsplass i en bygd der de alltid oppfattes som fremmede. Farens store lidenskap, sopp, gjør det ikke lett å bli integrert. I dette miljøet blir sopp- og bærplukking sidestilt, og det er kvinnfolkarbeid. Men faren arrangerer soppkurs, og hans store kunnskap på feltet (kombinert med en merkelig utstråling) er mer enn nok til å imponere damene. Gunnar, derimot, er det ingen av kvinnene som legger merke til.

I mange år er den eneste kontakten Gunnar har med moren sin de presangene hun sender til hver fødselsdag. En dag skjer det imidlertid noe som gjør at han setter seg i bilen og kjører mot havet. I mellomtiden har det skjedd dramatiske ting.

Dette er en litt annerledes roman, ikke minst på grunn at det spesielle typegalleriet. Dessuten syns jeg det er en original og morsom idé å skrive fra et “soppunivers”. De ulike delene av romanen innledes for øvrig med et sitat fra soppbøker.

Dette er en uforpliktende roman, velskrevet innenfor sin sjanger, og med et miljø og en tematikk som skiller den fra andre bøker. Jeg lar meg sjarmere av de keitete og litt ubehjelpelige personene som ikke alltid takler relasjoner til andre så bra. Det betyr imidlertid ikke at romanen er overfladisk. Det er så absolutt et element av alvor og sårbarhet i denne historien.

Jeg syns også skillet mellom skogsmennesker og havmennesker er et morsomt poeng. Selv er jeg havmenneske (og vannmann med vannskrekk…) Hva er du?

9 kommentarer:

Beatelill sa...

Hehe, ja skillet mellom skogsmenneske og havmenneske er jo litt originalt, men jeg kjenner dette igjen. Jeg er et havmenneske (vannmann jeg også), og nå oppholder jeg meg i en måned midt inn i landet med masse skog rundt meg. Liiiitt klaustrofobisk til tider, men jeg overlever :)

Dette høres forøvrig ut som en morsom roman.

Karin sa...

Interessant perspektiv på en roman. Jeg har hverken hørt om forfatteren eller romanen, har du lest noe annet av Marie Hermanson?

Jeg er definitivt et havmenneske, eller sjømenneske som vi ville ha sagt der vi kommer fra, forskjell på hav og sjø for ei som har vokst opp på ei øy på Vestlandet. Savner sjøen, lite å se av den på St. Hanshaugen:-)

Mettemor sa...

Høres ut som en morsom bok. Og dikotomien skog og sjø er interessant - og reell for mange, tror jeg. Jeg er vokst opp ved sjøen, som vi kalte det. Ved saltvann - og selv om det var langt ut til havet så er fjorden og havet der ute forbundet og muligheten til å nå ut dit er viktig mentalt sett.

Å sitte på et svaberg og la blikket hvile på bølgene og høre suset og bruset og slagene mot berget ... fins ikke noe bedre!

Jorid sa...

Beatelill: Godt å høre at du klarer deg bra i skogen :-)
Og tror kanskje du ville like denne romanen.

Karin: Jeg har lest Mannen under trappen, som kom på norsk for et par år siden (og som jeg ikke likte) og Blåskjellstranden som kom for ganske mange år siden (og som jeg husker at jeg var begeistret for).

Savner også sjøen, men det er nå fint på St. Hanshaugen også - koseligste strøket i byen :-)

Mettemor: Åh, nå fikk du meg til å drømme meg helt bort her jeg sitter, midt i asfaltjungelen :-)

Janke sa...

Fantastisk - denne skal jeg lese. Noe så utrolig bra! En roman der sopp spiller en stor rolle. Jeg er på vei til bokhandelen!

Jorid sa...

Janke: God tur til bokhandelen - håper du ikke blir skuffet :-)

Janke sa...

Det ble jeg ikke - har skrevet om den på bloggen i dag. Den var veldig artig, og jeg likte veldig godt all sopp-informasjonen. Takk skal du ha :-)

Anita sa...

Høres ut som en artig og annerledes bok!

Jorid sa...

Janke: Hyggelig at du også koste deg med boken :-)

Anita: Ja, det er en deilig uforpliktende bok som ikke krever stort av leseren - og noen ganger er man jo i det hjørnet at man trenger sånne bøker :-)