23 oktober 2009

Ingen tålmodighetsprøve

Jeg måtte la «Tålmodighetens stein» av Atiq Rahimi romstere i meg en stund før jeg kunne formulere noe om den. Etter å ha lest de siste sidene, satt jeg igjen med en tomhet ingen ord umiddelbart kunne fylle.

Handlingen i «Tålmodighetens stein. Seng-e-saboor» foregår «et sted i Afghanistan. Eller et annet sted», som det står innledningsvis. Kvinnen i romanen steller sin ektemann som har fått en kule i nakken etter å deltatt i kamper. Hun har alltid foraktet ham, men har aldri betrodd sine tanker til ham. Ved sykesengen begynner hun å fortelle om sine personlige opplevelser og hun avslører sine følelser. Verken kvinnen eller leseren vet om mannen er i stand til å oppfatte det hun sier.

«Seng-e-saboor» er farsi for «tålmodighetens stein»: «Du snakker til den, snakker og snakker. Og steinen hører på deg, suger opp alle dine ord, alle dine hemmeligheter, helt til den en vakker dag eksploderer. Den faller i grus».

«Tålmodighetens stein» fungerer sterkere enn noe feministisk manifest, og at romanen er skrevet av en mann forsterker dette aspektet.

Dette er nok et bevis på hvor sterkt en skjønnlitterær tekst kan virke. Denne vesle romanen på 128 sider rommer historie, politikk og kultur i ett. Og den barske realismen til tross: Det er også rom for eventyr. Gjennom å lese denne historien forstår vi også at selv om kvinnene i land som Afghanistan lever tilbaketrukket fra offentligheten, har de sitt eget univers. De er sterke og kloke – og har humoristisk sans.

Atiq Rahimis poetiske språk, godt oversatt til norsk av Tom Lotherington, gjør leseopplevelsen ekstra sterk. Forfatteren er dessuten en god observatør, som ved å skildre for eksempel en maur eller en edderkopp får fram toner og stemninger i fortellingen som bidrar til å gi den en ny dimensjon.

4 kommentarer:

Spectatia sa...

Å, så glad jeg blir - ennå en som setter pris på Rahimi! Hermia har også nettopp lest og satt pris på denne boken, og jeg har lest to av hans andre bøker, A Thousand Rooms of Dream and Fear og Earth and Ashes - begge to skrevet i samme enkle men intensive stil som du forteller om her.

Og ja, de afghanske kvinnene er mer enn hva som "meets the eye", hvis du unnskylder en lettfanget anglisisme. Jeg har hørt flere afghanske kvinner som jobber for kvinners sak og menneskelige rettigheter i Afghanistan tale, og det er engasjerte og sterke kvinner som gir en perspektiv på litt av hvert, må jeg si. Den 5 november har jeg tenkt å få meg flere perspektiv til livs ved å gå på seminaret Beyond the Burqa.

leselistami sa...

Spennende omtale. Denne skal jeg få med meg. Takk for tips.

Jorid sa...

Spectatia: Husker godt at du anbefalte A Thousand Rooms of Dream and Fear (tror kanskje det var da jeg var i Stockholm), og den er allerede innkjøpt :-)
Høres for øvrig ut som et spennende seminar du skal på!

KariE: Værsågod, hyggelig å kunne tipse :-)

Spectatia sa...

Ja, se der! Det skulle ikke forundre meg det minste om jeg snakket om Rahimi da vi var på Moderna Museet, ja. Husken er tydligvis ikke den beste, men det er derimot entusiasmen for det jeg synes er en god bok. ;-)