13 januar 2010

Fin filmoverraskelse

Jeg har en haug med dvd-filmer (hamstret over lang tid) som jeg sakte, men sikkert jobber meg gjennom. En kveld falt valget på "The Legend of 1900", en film jeg sannsynligvis kjøpte fordi den er regissert av Giuseppe Tornatore, mannen bak "Cinema Paradiso". Det viste seg å bli et lykkelig valg.

1. januar 1900 blir det funnet et nyfødt barn om bord på The Virginian, et passasjerskip på vei fra England til New York. Gutten får det velklingende navnet Danny Boodman T.D. Lemon Nineteen Hundred (det har sin helt naturlige forklaring), og blir tatt hånd om av en av de som jobber i maskinrommet. Det skal vise seg at Nineteen Hundred har en gudegave: en utrolig musikalsk talent. Han blir en berømt pianist, men han forlater aldri skipet, går aldri i land. Men årene går, og skipet blir gammelt og skal hugges opp. Da blir vår mann nødt til å gjøre et valg. Historien kan høres banal ut når man gjengir handlingen, men dette er en fortelling med flere lag.

Det var helt tilfeldig at jeg la merke til at det med liten skrift sto at filmen var basert på en historie av Alessandro Baricco, den italienske forfatteren som sannsynligvis er mest kjent for den vesle romanen Silke. Jeg har stor sans for Baricco, og sannelig hadde jeg ikke boken filmen var basert på i bokhyllen: Nittonhundra. Legenden om Oceanpianisten. (Jeg har en svensk pocketutgave, boken er ikke oversatt til norsk, og min italiensk er ganske skrøpelig).

Dette er en tynn flis av en bok (75 sider), men den rommer en historie som er større enn seg selv. En livsfilosofisk og melankolsk tekst som ikke etterlater leseren i et altfor muntert modus. (Ja, jeg liker sånne bøker…)

Filmen er veldig tro mot teksten, samtidig som den bygger den ut der det er nødvendig. Filmversjonen ivaretar magien og det gåtefulle ved teksten, aspekter jeg ofte syns blir borte når bøker filmatiseres. Her var faktisk filmen med på å åpne en tekst som jeg kanskje ikke hadde hatt like stort utbytte av hvis jeg ikke hadde sett filmen først (og vanligvis er det jo omvendt).

5 kommentarer:

Geir Isaxen sa...

Et flott innlegg! Her lærte jeg både det ene og det andre. Og du har en ganske avansert smak.

Janke sa...

Takk for tips. Barrico-boken kjente jeg ikke til, så nå er det direkte til amazon :-)
Filmen er notert!

Anne sa...

Teatret Vårt i Molde satte denne opp som teaterforestilling i 2002 (tror jeg). Dessverre fikk jeg ikke sett den, men det var visstnok ei fin forestilling.

knirk sa...

Takk for tips!

Jorid sa...

Geir: Takk for hyggelig kommentar! Og smaken, den varierer nok fra ganske avansert til ganske dårlig :-)

Janke: Så hyggelig :-)

Anne: Skulle gjerne sett den oppsetningen! Teksten ble for øvrig opprinnelig skrevet til en bestemt skuespiller og en bestemt regissør.

Knirk: Værsågod!