15 februar 2010

Ny svensk krimsuksess

Hypnotisøren var en snakkis lenge før den kom ut mellom to permer. I Sverige gikk spekulasjonene høyt rundt hvem som skjulte seg bak pseudonymet Lars Kepler. Det viste seg etter hvert å være forfatterparet Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril.

Så gjenstår det å se om Lars Kepler har et like stort potensial som Stieg Larsson - slik noen har spådd.

Slik lyder forlagsomtalen: Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Joona Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang.

Og bare så det er sagt: Lars Kepler skriver så spennende at det ikke var snakk om å trekke dyna over hodet før boka var utlest. Og da naboen kom sent hjem og slamret med døra, ja da skvatt jeg faktisk.

Det er lettere å se forskjellene mellom Lars Kepler og Stieg Larsson enn likhetene, men det er sannsynligvis fenomenet mer enn historien i seg selv som får folk til å sammenligne (og ingenting er vel bedre enn å ha en knagg å henge noe på).

Hypnotisøren er den første i en planlagt serie, og bok nummer to kommer visstnok på svensk til sommeren. Film skal det for øvrig også bli.

Jeg har lest de to første bøkene i Larsson Millennium-trilogi og sett filmen som er basert på den første boken, og det sier vel kanskje sitt at jeg ikke har gått løs på den tredje og siste boken i serien. Jeg syns absolutt tematikken er spennende og jeg heier hemningsløst på Lisbeth Salander, men teksten i seg selv syns jeg tidvis var en langdryg affære.

Etter min mening er ikke tematikken i Hypnotisøren like spennende og interessant (og personene er heller ikke særlig komplekse), men der Keplers bok taper på innholdet, vinner den på dramaturgi, regi og effektivt språk. Kepler er rett og slett en bedre håndverker enn Larsson (til tross for at midtpartiet er for langt og fint kunne vært kuttet med femti sider). Så får det heller være at når spenningen er utløst, er også romanen glemt. Det var grusomt så lenge det varte, og det skal bli spennende å se om Kepler er den som klarer til å vippe Larsson av pinnen.

2 kommentarer:

Beatelill sa...

Denne boka ligger i bokhylla og venter på meg, og etter å ha lest omtalen din gleder jeg meg ekstra. Det er bare det at jeg har lest litt for mange krimbøker i det siste, og trenger en liten pause. Men dette blir nok sengelektyre ganske så snart :)

Jorid sa...

Beatelill: Bare sørg for at døra er skikkelig låst før du legger deg ;-)