03 februar 2010

Sterk historie, svakt språk

Little Bee av Chris Cleave lanseres som en av vårens sterkeste leseopplevelser. Og for all del: Det er en sterk historie vi får servert.

Det engelske ekteparet Sarah og Andrew reiser til Nigeria på ferie i et forsøk på å redde et skrantende forhold. En dag da de beveger seg utenfor feriestedets bevoktede område, møter de to søstre på flukt fra soldatene som har utslettet landsbyen deres. Sarah og Andrew må ta et vanskelig valg. To år senere banker den ene av søstrene, Little Bee, på ekteparets dør i England, og de blir konfrontert med valget de gjorde i Afrika.

Det er jo så man nesten ikke har hjerte til å kritisere en bok som har et så påtrengende alvorlig tema, men jeg gjør det likevel. Jeg ble absolutt grepet av selve historien, men samtidig merket jeg en økende irritasjon etter hvert som jeg leste. Det jeg irriterte meg over var først og fremst en del - etter min mening - håpløst banale skildringer av privatlivet til Sarah. Ekteskapet med Andrew skranter og hun forelsker seg i en mann hun treffer i forbindelse med jobben sin som journalist. Jeg syns generelt at personskildringene er for stereotype og at deler av teksten skjemmes av klisjeer. Det virker som om forfatteren ikke greier å bestemme seg for om han skal skrive chick.lit eller en politisk roman. I tillegg syns jeg det er noen scener mot slutten av romanen som ikke helt står til troende.

Og ja, kanskje er det jeg som ønsker meg en annen roman enn den Cleave har skrevet. For jeg tror nemlig dette kunne blitt en bedre bok, og jeg begynte nesten å klø i fingrene etter å redigere teksten. Det er ingen tvil om at Chris Cleave kan skrive, og han behersker absolutt de dramaturgiske grepene som skal til for å skape en spennende historie. Det er bare det at jeg irriterer meg over en del elementer som drar fortellingen ned til et nivå som gjør at min leseopplevelse svekkes.

For meg består den ultimate leseopplevelsen både av en god historie og et språk som gjør at historien løfter seg opp på et nytt nivå. Akkurat det makter etter min mening ikke Chris Cleave. Men jeg vet at mange liker denne boken, og jeg tipper den kommer til å bli en salgssuksess.

4 kommentarer:

Sesselja sa...

Huff, det er så dumt når gode fortellinger ødelegges av dårlig språk.

Jorid sa...

Sesselja: Helt enig. Men nå er nok jeg mer enn gjennomsnittlig opptatt av språk - og dermed kanskje i strengeste laget noen ganger.

Bai sa...

Eg er bare halvvegs i boka sjølv, så eg har bare lese overskrifta di, men eg sitter igjen med akkurat det inntrykket sjølv også. At historia er sterk og språket er svakt.

Språket er viktig i boka, og det kan hende det er oversettinga som er problemet. Det verkar jo som om hovudpersonen reflekterer mykje omkring språket si rolle.

Jorid sa...

Bai: Spent på å høre hva du syns når du har lest ferdig. Tror ikke oversettelsen er problemet her. Syns for øvrig de delene der Little Bee er fortelleren er langt bedre enn der Sarah fører ordet.