09 februar 2010

Sterk kost

Noen forfattere treffer meg som en knyttneve midt i magen. En sånn forfatter er finske Sofi Oksanen (f. 1977). Et til dels svært brutalt innhold formidles i et språk som er så nært og tidvis så vakkert at setninger og avsnitt må spoles tilbake og leses om igjen og gjemmes på.

Særlig er det den nylig utgitte Utrenskning, som hjemme i Finland har vunnet flere store priser og også er nominert til Nordisk råds litteraturpris, som gjør inntrykk.

Romanen åpner med at den gamle kvinnen Aliide, som bor på landsbygda i Estland, en dag i 1992 finner en forkommen ung kvinne utenfor huset. Aliide er først skeptisk fordi hun tror jenta blir brukt som “agn” av noen som vil rane henne. Russiskfødte Zara er imidlertid på flukt fra to menn som forfølger henne etter at hun ble lokket til Berlin, der hun endte opp som offer for trafficking.

Ut fra denne åpningen vokser det fram en fortelling som foregår dels under krigen og den sovjetiske okkupasjonen på 1940-tallet i Estland, dels på begynnelsen av 1990-tallet når et nytt Europa tar form etter murens fall. Det skal også vise seg at det er sterke bånd mellom den unge og den gamle kvinnen.

Gradvis avsløres hemmeligheter, slik at leseren hele tiden motiveres til å lese videre. Romanen er spennende på en nesten umerkelig måte; ikke som en thriller, men som et skjebnedrama. Forfatteren har et sylskarpt blikk og ved hjelp av små detaljer makter hun å tegne et helt panorama og mane fram bilder i leserens hode som gjør at alt kjennes ekte og nært. Det gnistrer av Sofi Oksanens prosa, samtidig som ordene hennes river og sliter i meg og ikke lar meg i fred.

Jeg kan ikke finsk, men for meg framstår Turid Farbregds oversettelse som usedvanlig god.

Stalins kyr er Sofi Oksanens debutroman, og til debutroman å være syns jeg den er svært god. Her møter vi mye av den samme tematikken som i Utrenskning. Anna vokser opp i Finland med finsk far og estisk mor. Hun lærer tidlig å benekte sin estiske bakgrunn, for moren vil beskytte datteren mot horestemplet estiske kvinner har fått. Men familiens estiske fortellinger bæres videre. De handler om brutalitet, svik og nød under andre verdenskrig og i Sibirs fangeleire, og senere om sovjettidens varemangel og overvåkingssamfunn.

Denne romanen er ikke like stramt regissert som Utrenskning, og selv om den imponerer meg, ble jeg ikke like grepet. Det kan ha å gjøre med at jeg syns fortellingen om Anna (som utvikler en ekstrem spiseforstyrrelse) får litt for stor plass og blir litt for støyende i forhold til de andre delene av historien. Det er imidlertid spennende å lese Annas historie opp mot det tidligere generasjoners kvinner har opplevd; for også spiseforstyrrelsen kan tolkes som en form for okkupasjon.

Også Stalins kyr er godt oversatt til norsk, av Morten Abildsnes.

For meg som er spesielt interessert i baltisk liv og historie og livet bak jernteppet, er Sofi Oksanen en etterlengtet forfatter. Men hennes bøker har også interesse ut over dette temaet. Ellers hadde hun neppe blitt oversatt til et trettitalls språk.

8 kommentarer:

Beatelill sa...

Flott innlegg, Jorid :) Jeg har nettopp fått boka i posten. Hadde først planer om å avbestille fordi jeg har så mange andre bøker på vent hjemme, men så ble jeg veldig fascinert av det som sto om boka og klarte ikke å avbestille allikevel. Nå gleder jeg meg enda mer til å lese boka :)

Jorid sa...

Beatelill: Takk for hyggelig kommentar - gleder meg til å høre hva du syns om boka når du har lest den :-)

knirk sa...

Takk for godt tips! Veldig spennende. Fikk lyst til å lese.

Jorid sa...

Knirk: Så hyggelig :-)

Lille søster sa...

Skal leses!

Jorid sa...

Lille søster: Ja, må leses :-)

Christine sa...

Jeg står på venteliste på biblioteket til begge disse, men det er noen uker igjen. Fikk i hvert fall ikke noe mindre lyst til å lese dem etter å ha lest dette:) Flott anmeldelse!

Jorid sa...

Christine: Takk :-) Spent på hva du syns om bøkene når du får lest dem.