08 mars 2010

En helt spesiell hund

I utgangspunktet er jeg ikke spesielt interessert i romfart, og ikke er jeg opptatt av hunder heller, kattemenneske som jeg er. Det var rett og slett Murakami som fikk meg til å løfte blikket, med sine referanser til Sputnik i Elskede Sputnik.

I Elskede Sputnik møter vi Sumire som ønsker å bli forfatter og er sterkt inspirert av Jack Kerouac. Når Sumire møter Miu (en 17 år eldre kvinne som hun forelsker seg i) og kommer til å nevne nettopp Kerouac, demrer det for Miu, men hun klarer ikke helt å plassere den kjente forfatteren: “Kerouac, Kerouac… Var ikke han en sånn sputnik?” Det hun mener er “beatnik”… Men etter dette begynner Sumire å tenke på Miu som “elskede Sputnik”.

4. oktober 1957 skjøt Sovjetunionen opp verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, fra Kasakhstan. 3. november samme år ble Sputnik 2 skutt opp med hunden Laika om bord. Hun ble det første levende vesen i rommet.

Den offisielle historien den gangen var at Laika hadde overlevd i fire dager i bane rundt jorden, men i virkeligheten førte stress og overoppheting i kapselen til at hunden døde på under fem timer.

Denne historien er det Nick Abadzis har tatt utgangspunkt i i tegneserieromanen Laika. Ut fra de tørre fakta har han skapt sin egen historie om den tidligere fangen Korolev som ble sjefsingeniør ved det sovjetiske romfartsprogrammet, om dyrepasseren Jelena og ikke minst om Laika selv.

Nick Abadzis kan nesten få et kattemenneske til å konvertere til hundemenneske (ja, men bare nesten), så fint framstiller han denne helt spesielle hundens skjebne. Like fascinerende er skildringen av den sovjetiske mentaliteten og innblikket vi får i “sovjetmenneskets” gjøren og laden.

Jeg har ikke lest så mange tegneserieromaner tidligere, men jeg lar meg gjerne friste til å lese mer innen denne sjangeren. I dette tilfellet fungerte det i alle fall som en utmerket måte å formidle historie på.

Laika er nylig utgitt på norsk, oversatt av Rune R. Moen.

3 kommentarer:

knirk sa...

Dette var morsomt å lese om etter å ha lest Elskede Sputnik. Jeg har alltid synes Laika var en forferdelig trist sak, hundemenneske som jeg er (og ikke kattemenneske ;o) - jeg kunne ikke tenke på Laika da jeg var liten for da begynte jeg bare å gråte. Sånn sett likte jeg å lese her at hun levde bare noen få timer. Men jeg begynte jo nesten å sippe av å lese stripa her...sukk....

Jorid sa...

Knirk: Ja, det er virkelig en gripende og trist historie - så kanskje du skal la være å lese hele ;-)

Lille søster sa...

Jorid - vil du ha boka mi? Du trenger absolutt ikke blogge om den. Send en mail til ingvillsolberg@yahoo.no hvis du er interessert. God helg!