07 mars 2010

Om fugler og fortellinger

Å få en sånn fin bok som Marie-Sabine Rogers Å telle duer mellom hendene kjennes som å vinne i leselotteriet.

Denne franske romanen har noe av den samme virkningen som god rødvin: jeg blir litt mildere stemt overfor verden, og jeg setter enda større pris på de små gleder. Og til de små gleder hører nettopp lykken over en god bok.

Germains forhold til bøker begrenser seg til å være noe man stikker under et skakt bordbein. Han har aldri vært noe skolelys og i en alder av 45 år bor han i en campingvogn nederst i morens hage. Den dagen han treffer 86 år gamle Marguritte i parken, er det imidlertid duket for endringer i livet hans.

De to har det til felles at de teller duer, men der stopper også likhetene. Margueritte har vært forsker og hennes kjærlighet til bøker er stor. Det utvikler seg etter hvert et varmt vennskap mellom disse to, og Margueritte begynner å lese høyt for Germain fra bøker hun selv er begeistret for. Blant bøkene hun leser fra er Pesten av Albert Camus og Den gamle mannen som leste kjærlighetsromaner av Luis Sepulveda.

Mye av magien ligger i de ordene forfatteren legger i munnen på sine personer, og måten hun viser dem fram på. Hun ser dem og hun får leseren til også å se dem og verdsette dem. Det strømmer varme ut av denne vesle romanen på et par hundre små sider. Margueritte guider Germain inn i litteraturens verden, og hun gjør det med kløkt og ekte glede. Forfatteren får så fint fram at litteratur er for alle, det gjelder bare å finne fram til de rette historiene. Og like mye som det handler om litteratur, handler det om livet.

Sett av et par timer til å lese denne boken. Den fungerer som en støyskjerm mot alle de høylydte budskapene vi utsettes for i det daglige. Å telle duer er både fornøyelig, sjarmerende og klok.

Romanen er overbevisende oversatt av Agnete Øye.

2 kommentarer:

Tove sa...

Tusen takk for at du presenterte denne boka for meg. Den var verkeleg ei perle!

Jorid sa...

Tove: Så hyggelig at du syns det :-)