05 april 2010

En av vårens beste oversatte romaner


Kamila Shamsies nylig oversatte roman Brente skygger består av fire deler. Det hele tar til i Nagasaki. Det er her vi blir kjent med den unge japanske kvinnen Hiroko. Hun overlever atombomben, men blir brennmerket med to traner på ryggen; det er mønstret på kimonoen hun hadde på seg. Både Hirokos far og hennes tyske kjæreste Konrad omkommer.

I del to blir vi tatt med til Delhi i 1947, der Hiroko oppsøker Konrads søster Ilse (Elizabeth), som er gift med en engelskmann og har en sønn, Henry. Dette er en turbulent tid med opptøyer som ender med delingen mellom India og Pakistan. Her blir Hiroko kjent med inderen Sajjad, som hun kommer til å gifte seg med.

I del tre befinner vi oss i Pakistan i årene 1982-83, dit Hiroko og Sajjad flytter etter delingen (etter et opphold i Istanbul får ikke Sajjad lov å vende tilbake til sitt kjære India). Etter hvert blir dette deres nye hjemland, selv om ingen av dem kjenner seg hjemme der. Sent i livet får de sønnen Raza. Sajjad blir ved en misforståelse drept, noe både sønnen Raza og Ilses sønn Henry (som har gjort amerikaner av seg og kaller seg Harry) føler seg skyldig i.

I siste del er vi i New York og Afghanistan 2001-2002. Hiroko har flyttet til Ilse som har bodd i NY siden hun ble skilt fra sin engelske ektemann. Her møter vi også Harrys datter Kim, og her skal til slutt Kim og Raza møtes. Selv om de har vært en sentral del av hverandres liv, har de aldri møttes ansikt til ansikt. Raza og Harry er involvert i krigføringen i Afghanistan.

(Jeg er ikke så glad i lange innholdsbeskrivelser, men her var det vanskelig å komme unna.)

Det er et bredt lerret Kamila Shamsie spenner opp for oss, og det er et svært ambisiøst prosjekt hun har gitt seg i kast med. For en stor del lykkes hun også. Jeg blir raskt hektet på denne historien, og jeg får umiddelbart et nært forhold til personene, og da særlig til Hiroko. De finner seg til rette i hodet mitt som om de skulle være gamle bekjente.

De tre første delene betar meg særlig. I den siste delen blir personene mer diffuse, og det er som om forfatteren her gaper over litt for mye. Kanskje blir hun til slutt en fange av sitt eget ambisiøse prosjekt. Men til tross for denne innvendingen er dette stadig en usedvanlig sterk og velskrevet historie. Underfundigheten og humoren er også med på å gjøre dette en god leseopplevelse.

Brente skygger er en velskrevet og litterær, men samtidig lettlest roman som formidler både politikk og historie uten at det oppleves som påtvunget.

Forfatteren (og oversetter Linn Øverås) har et språk som smyger seg på meg, og her er noen formuleringer som får meg til å fryde meg:

“Elizabeth svingte seg ut av stolen og gikk bort til ham; hun kjente ordet “kone” legge seg fjærlett over skuldrene.”

“Han ville stikke hånden inn i navnet sitt og vrenge det, rive ut den døde mannen, dette fremmedlegemet som lå der klemt inn mellom navnets pakistanske vinger.”

Innimellom må jeg stanse opp fordi en setning eller et avsnitt gir meg assosiasjoner som gjør at mine egne tanker gjør krav på å få sprelle litt. Kamila Shamsie får meg samtidig til å reise i mitt eget liv, og hun har noen formuleringer som åpner for et hav av fornemmelser.

Brente skygger handler ikke minst om ensomhet, om å kjenne seg fremmed - også for det som i utgangspunktet burde være kjent. Det handler om ikke å høre til, og som følge av dette også om å søke noe utenfor seg selv. Det fins en setning i romanen som i grunnen oppsummerer hele fortellingen: “Hjemme er et sted du husker, ikke et sted du bor.”

13 kommentarer:

Bai sa...

Eg blei nysgjerrig på denne. Takk for tips!

knirk sa...

Jeg også ble veldig nysgjerrig. Skriver ned tittelen. Takk for tips!

Jorid sa...

Bai og Knirk: Så hyggelig at jeg har fått dere til å bli nysgjerrige :-)

Gjennom ordene sa...

Denne fikk jeg virkelig lyst til å lese! Kjente jeg ble engasjert!! Du skriver så bra.

Janke sa...

Stiller meg i rekken av nyfikne. Den er notert.

Mettemor sa...

Jeg har fått denne boka i gave. Gleder meg til å lese den. :-)

Jorid sa...

Kirsten: Takk for fine ord!

Janke: Hyggelig :-)

Mettemor: Og jeg gleder meg til å lese hva du syns om den :-)

Flugo sa...

Og absolutt et av vårens fineste omslag?

Jorid sa...

Flugo: Ja, veldig fint omslag, som på en god måte formidler innholdet i boken.

Ståle sa...

Denne har jeg hørt om annetsteds og blitt fristet av. Ikke mindre fristet etter det du skriver.
Glemte å føre den opp på "skal-lese-lista" sist jeg hørte om den. AKkurat det er det gjort noe med nå...

Jorid sa...

Ståle: Tror du kan komme til å like denne, spent på å høre hva du syns hvis du leser.

christinebonnegolt sa...

Takk for engasjerende anmeldelse! Denne hadde jeg ikke på radaren, og tipset er veldig velkomment.

Jorid sa...

Christine: Det var hyggelig å høre :-)