13 april 2010

En munnfull

Etter å ha lest denne romanen, følte jeg meg litt som etter å ha gomlet i meg en stor godtepose: Selv om jeg egentlig var mett, spiste jeg helt til posen var tom, og satt igjen med den velkjente følelsen av å ha spist for mye.

Julia Gregsons Østenfor solen handler om tre britiske kvinner som på 1920-tallet reiser til India. Viva er født og delvis oppvokst i India, men ble sendt tilbake til England da foreldrene og søsteren døde.

Foreldrene hennes har etterlatt seg en gammel koffert i India som Viva omsider bestemmer seg for å hente. For å finansiere reisen, tar hun på seg oppdraget med å være anstand for to unge kvinner, Rose og Victoria, i tillegg til den unge gutten Guy. Rose skal gifte seg med en engelsk offiser hun knapt nok kjenner, mens Victoria flykter fra sin overbeskyttende mor og har som mål å finne en ektemann i India. På båtturen til India blir de kjent med den unge legen Frank, som skal komme til å spille en viktig rolle i Vivas liv.

Vivas drøm er å bli forfatter, men for å livnære seg begynner hun å jobbe på et barnehjem. Viva forteller alle at foreldrene og søsteren ble drept i en bilulykke, men leseren skjønner fort at dette ikke er sant. Ikke engang Viva vet den fulle og hele sannhet, det blir et av romanens prosjekter å avsløre dette. Men mest av alt dreier det seg om drømmen om og jakten på kjærligheten, og som ventet oppstår det komplikasjoner og dramatikk - før alle brikker til slutt faller på plass.

Som med de fleste assorterte godteposer, er det noen biter som er veldig gode, mens andre ikke smaker fullt så godt. Med sine 561 sider er denne boken til tider litt for “jabbete”, og karakterene er ganske flate. Her skal man ikke forvente seg den helt store litterære opplevelsen. Leseren må godta at alt fortelles, for her er det ingenting som overlates til leseren selv å tenke fram. Forfatteren tar deg i hånden og leier deg trygt fram til siste side.

Handlingen er lagt til 1920-tallets India, en tid med et begynnende opprør mot kolonimakten. Den politiske situasjonen er ikke et tema i seg selv i denne romanen, men det ligger der som et bakteppe og er med på å gjøre boken lesverdig.

Er du ute etter en lettlest underholdningsroman og gjerne vil ha litt indisk historie på kjøpet, kan Østenfor solen være et godt alternativ. Ønsker du derimot en mer litterær roman der du som leser blir mer utfordret, vil jeg anbefale en annen roman fra India: Et landskap av umulige lengsler av Anuradha Roy, som jeg tidligere har blogget om her.

For øvrig liker jeg Roses og Victorias prosjekt med Gi-faen-dager, dager der det er lov å tenke bare på seg selv og gjøre det man finner for godt. Jeg tror kanskje jeg skal ta meg en sånn dag snart.

Boken er oversatt til norsk av Elisabet W. Middelthon.

2 kommentarer:

knirk sa...

Bra skrevet. Jeg liker sammenligningen mellom mat/godteri og bøker. Bruker den ofte selv. Og det der med å overspise, eller at det blir for mye av det gode og kvalmen kommer krypende...den kjenner jeg igjen. Ellers hørtes jo boka spennende ut. Likte omtalen din.

Jorid sa...

Knirk: Takk for fine ord :-)