18 april 2010

Dragning mot det dystre

Etter å ha lest Jan Roar Leikvolls roman Fiolinane, følte jeg en sterk trang til å kvitte meg med boken. Dette er ikke en bok jeg kunne tenke meg å ha stående i bokhylla. Ikke fordi det er en dårlig bok. Tvert imot. Det er en meget velskrevet bok om et svært dystert tema.

Jan Roar Leikvoll markerte seg allerede som debutant med Eit vintereventyr i 2008, og med Fiolinane bekrefter han sitt talent.

Eg-personen i denne romanen bor sammen med resten av familien på en fylling, der de livnærer seg på det de kan finne - som ikke er mye - i tillegg til sporadisk nødhjelp som blir sluppet fra fly. Det er med andre ord en slags endetidshistorie vi har her. Den unge eg-personen er den eneste som fortsatt har en viss verdighet igjen. Ellers i dette samfunnet har fornedrelsen seiret.

Jeg skal ikke skremme potensielle lesere ved å gå i detalj, men ubehaget åt seg innover meg jo mer jeg leste. Hadde dette vært en dårlig bok, hadde jeg for lengst lagt den bort, men Leikvoll skriver så godt at jeg tvinges videre. Dette er en tekst som nærmest gjør krav på å bli lest.

Det til dels groteske innholdet står i sterk kontrast til det nøytrale og tidvis svært poetiske språket. Det må ha kostet å skrive denne romanen.

8 kommentarer:

mbfjord sa...

Fikk lyst til å lese denne etter å ha lest innlegget ditt, har hørt flere være positive. Og så er det så fint å lese godt skrevet nynorsk.

Hvis jeg skal anbefale noe tilbake må det være The Road av Cormac McCarthy, som også er en fantastisk velskrevet bok om menneskeverdet i en dommedagsverden.

Beatelill sa...

Ja jeg fikk også lyst til å lese denne :) Kanskje du har lyst til å lodde den ut i en konkurranse? Dermed blir du kvitt boka samtidig som du gleder en annen leser :)

Aina sa...

Eg har boka i hylla, har opna henne og byrja, men funne ut at eg må vente til tida er riktig. Trur det er lurt å vere litt sterk og herda når ein les denne, eller kva? Ikkje midt i innspurten på eit manus?

Jorid sa...

mbfjord: Takk for lesetips! Har lenge tenkt på å lese The Road, men har ennå ikke kommet så langt.

Beatelill: Veldig god idé, men jeg har "herpa" boka litt (blant annet revet ut den siste (blanke)siden, der jeg skrev notater)...

Aina: Jeg ville definitivt ikke lest denne hvis jeg var i innspurten på et manus! Men god lesning når den tid kommer :-) Og masse lykke til med manuset, jeg gleder meg til å lese resultatet!

Ståle sa...

I motsetning til de andre som har kommentert her er jeg i tvende sinn på om jeg "klarer" en slik bok som det du beskriver her. Har fått anbefalt The Road noe så veldig at jeg har kjøpt og satt den i hylla i påvente av tilstrekkelig mot. Kanskje jeg er klar til hvis jeg blir klar for Leikvolls fiolinar etter den?
Veldig god omtale, håkkesom. En som ga meg lyst - og ikke lyst - til å lese.

Jorid sa...

Ståle: Jeg vet sannelig ikke om jeg hadde gått løs på Fiolinane hvis jeg hadde visst hvor sterkt ubehag den kom til å vekke. Så får vi se om jeg prøver meg på The Road etter hvert :-)

mbfjord sa...

Bare for å agitere enda litt mer om The Road så er det store med den at det grusomme og håpløse i historien balanseres av det utrolig godt skildrede forholdet mellom faren og sønnen, slik at det samtidig er en veldig vakker og varm historie.

Så utrolig det enn høres ut.

Jorid sa...

mbjord: Du argumenterer veldig overbevisende, og jeg får ikke mindre lyst til å lese nå :-) Har hørt mange andre også snakke varmt om denne boken, så det er nok på tide å lese!