30 mai 2010

Feelgood fra bygda

Vårofferet er Lars Myttings andre roman, etter debuten Hestekrefter i 2006. Omslaget på den nye romanen var i utgangspunktet egnet til å skremme denne leseren bort. Det er nemlig symbolet til den amerikanske biltypen Thunderbird.

Jeg bryr meg ikke om biler i det hele tatt, jeg kjører ikke engang bil, men bak den “mandige” innpakningen skjuler det seg en godt fortalt og engasjerende historie.

Hovedpersonen er løytnant Aksel Størmer som ankommer Messingdalen med den hensikt å avvikle stedets gamle militærleir. Et møte med den vanskjøttede jentungen Joanna og andre av bygdas innbyggere forandrer Aksel som menneske og gjør at han også blir nødt til å ta et oppgjør med sitt eget liv.

Joda, her er bilprat, tøffe karer og militærsjargong så det holder, men også følsomme menn, forsømte barn og tradisjonelt bygdeliv.

Kanskje kan dette høres ut som en roman av Levi Henriksen, men Lars Mytting har en helt annen skrivestil, og er etter min mening mer litterær og lodder dypere. Han har en ømhet for karakterene sine samtidig som han utfordrer dem når det trengs. Blandingen av alvor og skjemt fungerer godt, og dette er en roman det er lett å like.

Lars Mytting spiller på følelser, men fortellingen bikker ikke over og blir klissete. Særlig vil jeg framheve forfatterens evne til å variere språket, han tar i bruk ord som ikke er ukjente, men som likevel ikke er så mye brukt i bokmål, og dette er med på å gi boken det lille ekstra.

En velskrevet og underholdende roman som burde appellere til lesere av begge kjønn.

8 kommentarer:

Bai sa...

Denne har eg også fått, men som du seier: Coveret ser ikkje fristande ut. Kanskje eg må leggje bort fordommane mine og lese likevel.

Knirk sa...

Jeg fikk også denne tilsendt, men hadde ingen planer om å lese den. Men nå leser mannen min den, og sier den er veldig god, og så leser jeg din anmeldelse, så kan hende jeg ombestemmer meg. :o)

Stine Marie sa...

Jeg ble litt overrasket når jeg leste denne anmeldelsen, fordi jeg hadde fordommer mot at det var en kjedelig bok som var myntet på menn. Men kanskje jeg ikke burde være så fordomsfull allikevel.

Jorid sa...

Legg fordommene til side og les, jenter ;-)

Janke sa...

Jeg begynte på denne, men fikk følelsen av at det var en skikkelig mannebok. Får ta den med på hytta i sommer, så kan mannen min lese den først.

Jorid sa...

Janke: Den blir mindre "mannete" etter hvert :-)

Kasiopeiia sa...

Spennende! Har lest hans første - Hestekrefter - som jeg i begynnelsen var meget tvilende til, men etter en stund kunne oppsummere som en flott bok (til tross for all bilsnakket). Kanskje også denne skal leses..?

Jorid sa...

Kasiopeiia: Jeg hadde det akkurat sånn med Hestekrefter jeg også. Derfor tror jeg at du også trygt kan gå løs på denne :-)