09 mai 2010

Lektyre for late dager

Noen ganger trenger jeg bøker som ikke krever all verdens intellektuell aktivitet, men som har en fortelling som gjør meg nysgjerrig og en gåte jeg ønsker å vite svaret på mens jeg leser.

En sånn roman er er Katharina Hagenas Smaken av eplekjerner. I hjemlandet Tyskland solgte førsteutgaven mer enn 250.000 eksemplarer, og den er nylig kommet på norsk, oversatt av Elisabeth Beanca Halvorsen.

Jeg-fortelleren er Iris Berger, som har arvet bestemoren Berthas fantastiske hus og eplehage. I forbindelse med begravelsen møtes Iris og moren hennes og morens to søstre i huset, og gjennom disse personene får vi også fortalt familiehistorien med de hemmelighetene den rommer. Det er samtidig noe eventyraktig over historien, for det sies at i Berthas hage kan ripsen bli hvit og epler modnes over natten. Selv om jeg regner meg som en temmelig rasjonell person, liker jeg litt sånn mystiske og drømmeaktige innslag i litteraturen.

Dessuten liker jeg godt Iris. Iris er bibliotekar ved universitetsbiblioteket i Freiburg, og mens hun tidligere leste uavbrutt, har hun nå helt sluttet å lese bøker. I stedet har hun denne tilnærmingen til bøkene:

“ Det jeg var spesielt glad i ved yrket mitt, var å spore opp glemte bøker, bøker som hadde stått på plassen sin i flere hundre år, som sannsynligvis aldri var blitt lest, med en tjukk støvskorpe i snittet, og som likevel hadde overlevd millioner av sine ikke-lesere. Jeg hadde omsider funnet sju eller åtte av disse bøkene og besøkte dem med uregelmessige mellomrom, men berørte dem aldri. Av og til snuste jeg litt på dem. Som de fleste biblioteksbøker luktet de vondt, det motsatte av friskt. Verst luktet boka om gammelegyptiske murfriser, den var allerede helt svart og medtatt.”

Smaken av eplekjerner er en ganske upretensiøs kosebok. Stilen og stemningen kan minne litt om Anna Gavalda, selv om Katharina Hagena ikke er like elegant og lett på pennen. Boken passer godt i skyggen under et tre en langsom sommerdag.

Og når leste man sist en tysk bestselger?

4 kommentarer:

Sesselja sa...

Det høres ut som en fin og avslappende bok å lese i solkroken.

Beatelill sa...

Ja, det hørtes ut som en fin bok å lese. Av og til trenger man bøker man slapper av med og som er litt lette i stilen. Jeg har heller ikke for vane å lese tyske romaner, så det var et godt tips :)

knirk sa...

Å, sånne bøker liker jeg. Notert.

Kasiopeiia sa...

Hørtes ut som et fint alternativ til Marian Keyes! Coveret var forresten nydelig!