06 juni 2010

Politisk og poetisk om Palestina

Det er ikke så mange romaner jeg har lest som jeg har ansett for å være viktige, ut over sine eventuelle litteraturhistoriske ambisjoner. Morgen i Jenin av Susan Abulhawa syns jeg imidlertid er nettopp det.

Det er ikke de litterære kvalitetene som gjør dette til en viktig bok, det er historien i seg selv. Romanen er et godt eksempel på at fiksjonen kan være vel så virksom som sakprosaen når det kommer til det å skape forståelse og engasjement for et tema eller en sak.

I 1948 blir Abulheja-slekten, som har levd fredelig i den vesle landsbyen Ein Hod i Palestina, tvangssendt til en flyktningleir i Jenin. Det er Amal som er historiens forteller, og hun forteller blant annet om lillebroren som ble stjålet i kaoset som oppsto og hvordan han vokser opp hos et israelsk ektepar, mens den andre broren allerede som ung er villig til å ofre livet for palestinernes sak. En dag skal de to brødrene komme til å møtes.

Ja, framstillingen er hjerteskjærende, og den er ensidig, men jeg syns ikke det er noe stort problem så lenge man er klar over det. Og hvis romanen kan bidra til å vekke folks interesse for denne politiske konflikten og oppmuntre til å lære mer og å engasjere seg, er ingenting bedre enn det.

For meg ble dette en svært sterk leseopplevelse. Det kjentes umulig å distansere seg fra urettferdigheten som rammet personene, og jeg levde meg inn i tilværelsen deres. Jeg ble både opprørt og engasjert, og ble drevet videre gjennom teksten mye på grunn av at personene var så nært og sterkt skildret. Jeg følte at de angikk meg.

Selv om dette ikke først og fremst er en litterær roman, men en underholdningsroman, har den likevel språklige kvaliteter. Her fins vakre, poetiske vendinger som bidrar til å forsterke den gode leseopplevelsen.

De siste dagenes politiske hendelser gjør - dessverre - denne romanen enda mer aktuell.

Romanen er oversatt til norsk av Ragnhild Eikli.

4 kommentarer:

Solgunn sa...

Hei, jeg har femti sider igjen av denne boka, anmelder den for Altaposten, den er virkelig god - enig med deg. Språket er svært blomstrete, men det ligger i selve det arabiske språket, de snakker på den måten. Skal skynde meg å lese ferdig, slik at jeg kan sende anmeldelsen fra meg.

Lena sa...

Denne har jeg hatt liggende i et par mnd, men ikke fått tid til ennå. Gleder meg!

Jorid sa...

Solgunn: Gleder meg til å lese anmeldelsen din :-) Og det er akkurat det blomstrende språket jeg liker så godt hos arabiske forfattere; også de som skriver på engelsk har ofte med seg denne fine "arven".

Lena: Ja, du kan bare glede deg :-)

Anette sa...

Jeg syns også dette var en god bok, men av en eller annen grunn tok det meg lang tid å lese den. Kanskje det rett og slett ble for mange inntrykk? Akkurat nå leser jeg "Barnepiken" av Katheryn Stockett. Fantastisk bok så langt! Hilsen Anette