30 august 2010

En tja-bok

The Poison Tree er engelske Erin Kellys debutroman. Jeg hadde på forhånd lest flere gode omtaler av denne boken (bl.a. her og her), og den har også fått god kritikk i England.

Derfra var veien kort til nettbokhandelen Capris, og det var med ganske store forventninger jeg gikk løs på boken - som også hadde et tiltrekkende omslag. Det som lokket meg mest, var at The Poison Tree skulle nære et visst slektskap med Donna Tartts Den hemmelige historien.

Og det hørtes ganske lovende ut: Det er sommeren 1997, og flinkis-studenten Karen blir kjent med den eksentriske Biba, som vil bli skuespillerinne, og hennes mer reserverte bror Rex. De to angivelig foreldreløse ungdommene bor alene i et ganske forsoffent gammelt hus nord i London. Til å begynne med er alt fryd og gammen, og fest og frihet. Men det er selvsagt ikke ment å skulle vare, og før sommeren er omme har to mennesker mistet livet.

En av de to søsknene tar på seg skylden for det den andre har gjort, noe som preger resten av fortellingen på forskjellig vis idet det dukker opp noen overraskelser underveis. Karens liv blir dermed også helt annerledes enn hun i utgangspunktet hadde tenkt seg, og til slutt kommer også hun til å begå en forbrytelse.

Styrken ligger i skildringen av de mystiske familieforholdene og særlig forholdet mellom de to søsknene, som synes å være nærmest symbiotisk. Vi får også en litt fiffig vri mot slutten av historien som gjør at romanen som sådan tar seg opp.

Særlig original er The Poison Tree imidlertid ikke, og heller ikke veldig overraskende og spennende. Språklig er den også helt på det jevne. Likevel var den altså såpass bra at jeg leste den ferdig. Men det er fortsatt langt igjen til Donna Tartt.

Tittelen er for øvrig hentet fra William Blakes dikt "A Poison Tree".

3 kommentarer:

Fru Tunheim sa...

Så merkelig med den tittelen. Jeg leser nå den andre Gifttreet av Kingsolver som du anbefalte. Har nettop startet og den virker lovende.

Ha en flott dag.

labben sa...

The Secret History er en av mine favorittbøker. Var The Poison Tree god nok til at du vil anbefale den?

Jeg leste en annen bok som minnet om The Secret History, som het The Lake of Dead Languages, og den likte jeg godt, til tross for noen tydelige mangler. Den var ikke i nærheten av Donna Tartts nivå, men fikk likevel en 5er av meg. Derfor lurer jeg veldig på om The Poison Tree er vel verd å lese så lenge man ikke forventer en like god bok som The Secret History?

Jorid sa...

Fru Tunheim: Ja, det er et litt pussig sammentreff, men den som på norsk heter Gifttreet heter The Poisonwood Bible på engelsk. Og er en mye bedre bok!
En flott dag til deg også :-)

Labben: Jeg har også lest The Lake of Dead Languages, og jeg likte den veldig godt. The Poison Tree er langt fra like god, og jeg tror faktisk ikke jeg vil anbefale den. Den boken jeg leser nå, The Lessons av Naomi Alderman, har også blitt sammenlignet med Donna Tartts bok. Har bare så vidt begynt på den, men den virker mer lovende enn The Poison Tree.