17 august 2010

Et leserhjerte i brann

Jeg har tidligere skrevet begeistret om Gaute Heivoll på denne bloggen. Den gangen gjaldt det Himmelarkivet, og mange av honnørordene jeg brukte da kan gjenbrukes etter lesningen av høstens Heivoll-roman, Før jeg brenner ned.

Søndag 4 juni 1978. En pyroman går løs i bygda Finsland utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger. Den samme søndagen blir en gutt døpt i Finsland kirke, en gutt som blir hetende Gaute. Med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer romanen det som hendte våren 1978, og som skulle vise seg å bli en av norgeshistoriens største pyromansaker. Men ikke bare det. Vi følger også Gaute på hans ikke helt bene vei fram til å bli forfatter.

For det første er det omslaget. Det fascinerte meg veldig, og jeg ble ikke helt enig med meg selv om hvorvidt det var en dukke eller et barn. (Dette får sin oppklaring i boken). Jeg fant omslaget tiltrekkende og foruroligende på samme tid.

Det som imponerer meg mest med Gaute Heivoll, er hvordan han greier å skape spenning ved hjelp av måten han bruker språket på. Et tilsynelatende enkelt språk blir til poesi etter at Heivoll har hatt hånd om det. Måten han blander fakta og fiksjon på er også fascinerende, og kjærligheten til bygda og respekten for de som bor der gjennomsyrer fremstillingen. Heivoll er så langt fra en bulldoser som det er mulig å komme, og jeg kom til å tenke på et sitat av Tomas Espedal i et intervju i A-magasinet for ikke så lenge siden: “Kun idioter stormer inn der engler trår forsiktig”. Skildringen av farens sykdom og død er for øvrig noe av det aller sterkeste ved denne romanen.

Gaute Heivoll skriver seg selv inn i historien uten at det føles for privat, her handler det hele tiden om det litterære prosjektet. Jeg liker også godt at han gir meg et innblikk i skriveprosessen.

Jeg ble sugd inn i denne teksten, og ville bare lese videre. Ikke fordi den ytre spenningen fikk meg til å bite negler, men fordi det store alvoret romanen rommer smittet over på meg som leser. Det ble rett og slett viktig for meg å lese.

5 kommentarer:

Bai sa...

Så morsomt at vi satt og skreiv om same boka samtidig :) Du fekk bare sagt alt det fine med boka på ein mykje enklare måte enn meg. Eg likte ho også godt.

Jorid sa...

Bai: Jeg liker sånne tilfeldigheter!

Rose-Marie sa...

Du leser så mange spesielle bøker! Morsomt å følge med på bloggen din! Hadde det ikke vært for at jeg har DEN stabelen med bøker jeg har kjøpt i det siste, og som jeg MÅ lese før det er lov å kjøpe flere, hadde jeg løpt og kjøpt denne boka også! Men jeg får heller ha bloggen din i mente når det tynnes i rekkene blant mine egne bøker, og jeg trenger noen ideer til hva jeg da skal lese! ;-)

Elisabeth sa...

Å ja! Takk for at du minnet meg på at jeg må lese denne. Har lest at den skulle komme og gledet meg, og når den kommer har jeg så mye annet å tenke på at jeg glemmer det bort. Hva skulle jeg gjort uten andre bokblogger som er mer påpasselige enn meg?

Har lest all prosaen Heivoll har gitt ut, og likt det veldig godt. Favoritten så langt for meg har vært novellesamlinga Doktor Gordeau og andre noveller, men var også begeistret for Himmelarkivet. Gleder meg til denne. Tror den kan bli et høydepunkt i høstmørket, om jeg greier vente så lenge.

Jorid sa...

Rose-Marie: Takk for hyggelige ord, og gledelig hvis jeg kan bidra til at du kjøper ENDA flere bøker ;-)

Elisabeth: Du kommer garantert til å la deg begeistre over denne også! Har "Doktor Gordeau" stående i hylla, skal gripe etter den når jeg får abstinens :-)