08 august 2010

Moderne brevroman

Betegnelsen epost-roman var i utgangspunktet nok til å få meg til å rynke på nesen. Jeg hadde imidlertid lest fine omtaler omtaler av Daniel Glattauers Mot nordavinden, og den hadde også et omslag som virket tiltrekkende.

Skepsisen min bunnet i at jeg så for meg en forfatter som krampaktig forsøkte å være hipp og kul og ville gjøre seg interessant ved å ta i bruk moderne kommunikasjonsmetoder i fiksjonen. Men så viser det seg altså å fungere temmelig bra likevel.

Det hele begynner med at Emmi Rothner forsøker å si opp et abonnement på et tidsskrift. En liten tastefeil gjør at mailen havner hos Leo Eike. Etter hvert utvikler det seg en stadig mer personlig dialog mellom de to, som gradvis lærer hverandre å kjenne.

Og visst er det noe fascinerende ved dette å kommunisere med et menneske du aldri har møtt i virkeligheten og som du plutselig føler deg “på nett” med? Det er lett å bli forført av ord og tanker når det ikke står et ansikt i veien. Det kan selvsagt være av det gode, men det kan også gjøre at man “tilrettelegger” virkeligheten.

Jeg syns forfatteren på en god, og også humoristisk, måte får fram de to personenes personligheter og deres gryende forhold til hverandre og personer i deres nærmeste omgivelser. Det er også en dose livsfilosofi i denne vesle romanen.

Selv om dette ikke var noen overveldende leseopplevelse, greide forfatteren å holde på interessen min gjennom hele korrespondansen. Jeg syns han klarer å utnytte denne spesielle sjangeren på en overbevisende måte. Slutten er for øvrig ganske overraskende.

4 kommentarer:

linn sa...

Jeg syns det er så fint at du kommenterer hvordan omslaget får deg til å bli nysgjerrig på en bok..

Jorid sa...

Linn: Jeg syns omslag er utrolig spennende, og jeg kan finne på å kjøpe en bok bare fordi jeg syns omslaget er fint :-)

Kasiopeiia sa...

Denne skal jeg lese - og jeg er veldig enig i omslaget, det er flott!

Pst: For en fin blogg!

Jorid sa...

Kasiopeiia: Håper du kommer til å like den. Og takk :-)