Neil Gaiman er ikke den første forfatteren som legger handlingen til en gravlund. Både Audrey Niffeneggers Mørkets symmetri og Tracy Chevaliers Englefall bruker for eksempel den ærverdige Highgate Cemetery i London som kulisse.
Likevel gjør Gaiman det på sin måte, og utnytter til fulle alle de mulighetene et slikt sted rommer både når det gjelder å skape skrekk og romantikk. Her er gode skildringer både av miljøet og de som “befolker” stedet, noe som gjør boken både fornøyelig og spennende.
Etter hvert utvikler Kirkegårdsboken seg til bli en mer tradisjonell fantasyroman, uten at den trenger å bli dårligere av den grunn. Det er bare det at denne leseren synes bedre om det gotiske enn det fantastiske, når alt kommer til alt.
Boken er oversatt til norsk av Stian Omland.

9 kommentarer:
Fikk ikke umiddelbart lyst til å lese boka, men nyttig å vite at det er kommet en ny bok av denne forfatteren.
Solgunn: Nei, det er jo kanskje en bok for de mer sære av oss... Har forstått det sånn at Gaiman er en veldig populær kar - uten at jeg har lest så mye annet av han - og denne boken har også vunnet flere store barnebokpriser.
Elsker Gaiman:-). Finfin denne boka også.
Bokdama: Har flere ganger vært på nippet til å kjøpe filmen som er basert på Coraline, men slått det fra meg fordi jeg har tenkt at jeg først skulle lese boken. Men så har jeg ikke kommet så langt ennå...
Og her sitter jeg og lurer på hvor mange gravbilder jeg kan tillate meg i neste blogginnlegg. Inspirert av dette innlegget blir det nog opp til flere. :-)
Denne skal jeg lese!
Spectatia: He-he, gleder meg til å se :-)
Knirk: Så bra!
Jeg har aldri vært borti Neil Gaiman før - ikke en gang da jeg var gother. Haha. Jeg så denne på biblio og tenkte at jeg ville låne den bare fordi coveret var fint, men gjorde det ikke. Burde kanskje ta meg en tur tilbake dit og ta den med hjem likevel.
Kathleen: Ja, det syns jeg du skal gjøre :-)
Legg inn en kommentar