23 september 2010

Klaustrofobisk og klartenkt

Emma Donoghues roman Room er blant de fem titlene som kjemper om årets Bookerpris. Jeg har ikke lest de andre, men om det blir Room som går helt til topps, er den i så fall en verdig vinner.

Jack bor sammen med sin mor, Ma, i et rom uten vinduer, med en dør som er låst fra utsiden. Han fyller fem år og tror alt er som det skal være. Men Jack er født i fangenskap av en mor som ble kidnappet av en mann en dag for sju år siden da hun var på vei til skolen.

Den eneste kontakten de har med verden utenfor er kidnapperen som med jevne mellomrom kommer med mat til dem - og forgriper seg på Ma. De har også tv, og tegneseriefigurene blir Jacks venner. Nå når Jack er blitt såpass stor, begynner Ma å fortelle ham om verden utenfor, men han har vanskelig for å forstå noe så abstrakt. Hva er forskjellen på verden utenfor og det som er på tv, for eksempel? Etter hvert greier imidlertid Ma å overbevise Jack om at de må forsøke å rømme. Jeg skal ikke røpe planene hun legger, men jeg kan si så mye som at gjennomføringen er noe av det mest nervepirrende ved hele fortellingen.

Innholdet i denne romanen får en umiddelbart til å tenke på Fritzl-saken og Natascha Kampusch-saken, men jeg kan ikke se at Room på noen som helst måte er spekulativ. Romanen står helt på egne ben som skjønnlitterær tekst, og forfatteren har på en overbevisende måte greid å skildre tilværelsen gjennom femårige Jacks øyne. Som leser “kjøper” jeg den virkeligheten han opplever og lever meg inn i hans normalitet. Det er ikke før vi får de små glimtene av hvordan politiet, hjelperne og pressen oppfatter ham og moren at vi virkelig forstår hvor ille det var og hvilke skader - fysisk og psykisk - de to er blitt påført under fangenskapet. De har sittet innesperret i et lite skjul uten vindu, men med utsyn gjennom taket.

Jeg vil nesten si det er mesterlig hvordan forfatteren greier å sette seg inn i femåringens tankegang, og på samme tid vise hvordan hans observasjoner og vaner fra skuret kommer i konflikt med den verdenen utenfor han skal tilpasse seg og som gjør at han gang på gang må korrigere sin virkelighetsoppfatning. Dette blir aha-opplevelser for leseren også, og det er veldig kløktig gjort. Det mest fascinerende er hvordan det unormale blir det normale for Jack.

Dette kan høres ut som en nitrist historie, men det er det faktisk ikke. Det er en historie om styrke og om kjærlighet og om evnen og viljen til å overleve. Både gutten og moren er skildret med varme og kjærlighet, man kan knapt tenke seg et finere morsportrett enn Jacks Ma.

Dette er en svært overbevisende roman; psykologisk interessant og med sterke litterære kvaliteter. Og egnet til diskusjon og debatt. Personskildringene er svært overbevisende, språket er renskåret og stramt.

Selvsagt kan ikke en slik historie få en rosenrød slutt, men den munner ut i håp. Lettvinte løsninger er utelukket. Room er en annerledes roman som det er umulig ikke å bli engasjert i. Den er ikke sentimental, men likevel dypt rørende. Det er bare en tynn hinne mellom leseren og personene i romanen, de oppleves veldig nære og levende og leseren kommer tett på dem.

Romanen er både original og aktuell, og dette var en bok som vokste mens jeg leste. Det er en bok man ikke glemmer så lett. Det er nesten så jeg syns den er makeløst god.

6 kommentarer:

Beatelill sa...

Denne boken frister det veldig å lese etter anmeldelsen din :) Jeg har forresten bestilt selvbiografien til Natasha Kampush, og er veldig spent på den.

Jorid sa...

Beate: Det var hyggelig å høre! Det er en fascinerende og velskrevet fortelling. Den kommer på norsk etter hvert også.

Sesselja sa...

Høres interessant ut.

Jorid sa...

Sesselja: Ja, den er definitivt interessant.

Tove sa...

Tusen takk for at du tipsa meg om denne, Jorid! Eg har mange bøker eg har tenkt å lese, og eg har laga meg ei eiga bokhylle på bokelskere.no som heiter Anbefalt av Jorid, slik at eg kan låne meg nokre bøker derfrå innimellom. Veit av erfaring at vi har såpass lik lesesmak at det som regel vert god lesnad for meg om eg tek ei frå den hylla. :-) Så også med Rom (eg har venta til den norske omsetjinga kom).

Jorid sa...

Tove: Så utrolig hyggelig å høre! Blir veldig glad når mine leseopplevelser fungerer også for andre :-)