04 desember 2010

Ikke én god grunn

I begynnelsen ventet jeg på den store dramatiske hendelsen som skulle forklare at Hannah Baker, hovedpersonen i Jay Ashers 13 gode grunner, hadde valgt å ta sitt eget liv. Den kom ikke. Og det er nettopp det som er poenget med denne fortellingen. Det er ikke nødvendigvis én faktor som utløser selvmord. Det kan like gjerne være - som bokens tittel viser - mange små og tilsynelatende uskyldige hendelser som gjør det.

På vei hjem fra skolen finner Clay Jensen en pappeske med kassetter på trappen. De er fra Hannah Baker, jenta i klassen som døde to uker tidligere. På disse kassettene, som blir distribuert til alle som på en eller annen måte har spilt en rolle for hennes dramatiske avgjørelse, forteller hun sin historie.

Dette er en ungdomsroman, men den kan med stort utbytte også leses av voksne. Forfatteren har ved hjelp av måten fortellingen er oppbygd på, også greid å skape en spenningsroman. “Trikset” med kassettene fungerer i så måte bra, og det føles slett ikke utdatert selv om kassetter ikke lenger er i bruk. Tvert imot bidrar det til å gjøre historien tydeligere enn om han hadde valgt å bruke mer moderne medier. Da kunne leseren fort ha hengt seg opp i nettopp det tekniske. Samtidig som vi får Hannahs historie på kassettene, formidles også Clays refleksjoner rundt det han får høre. Det er elegant utført, og det skaper dynamikk i fortellingen.

Boken har for øvrig en egen nettside, der man også kan høre på kassettene.

Det er kanskje nettopp mangelen på store, dramatiske ord som gjør 13 gode grunner til en sterk leseopplevelse. Jay Asher behandler et alvorlig tema med stor respekt og med en tilnærming som gjør det tilgjengelig for mange.

Samtidig slår det meg at en del ungdomsbokforfattere greier det som forfattere som skriver for voksne ikke alltid lykkes med: Å skape en spennende historie med driv i både språk og fortellemåte, samtidig som de formidler noe vesentlig om det å være menneske. Kanskje flere ungdomsbokforfattere burde forsøke å skrive for voksne også.

13 gode grunner er oversatt til norsk av Nina Aspen.

2 kommentarer:

Ståle sa...

En veldig god omtale, Jorid. Tror du har mye rett i at ungdomsbokforfattere (fy a meg for et ord jeg valgte å bruke) kan ha noe å lære voksenbokforfattere (der er jeg på 'an igjen...). Kan det ha noe å gjøre med at et noe enklere språk (kanskje) tvinger forfatteren til å holde seg til poenget? Jeg vet ikke om jeg kommer til å lese Ashers bok, men sannsynligheten er ikke blitt mindre etter denne omtalen.

Jorid sa...

Ståle: Enig i at betegnelser som ungdomsbokforfatter og voksenbokforfatter burde være unødvendig. En forfatter er en forfatter!
Tror du kan ha rett i at man må være mer "skjerpet" når man skriver for unge lesere, og at det dermed ikke er like stort rom for å eksperimentere med språk og stil.
Jeg mener selvsagt ikke at alle forfattere skal skrive enkelt, men noen ganger har tekster en tendens til å bli unødvendig kompliserte.
Og takk for ros :-)