18 januar 2011

Den perfekte kosebok

Dette var en av de gangene jeg bare kunne lene meg tilbake og la fortellingen gjøre sitt: Ta meg vekk fra hverdagsslaps og gruff. Takk, Lucinda Riley, det var akkurat det jeg trengte! Hothouse Flower foregår både i England, Frankrike og Thailand, og spenner i tid fra 1930-tallet og frem til i dag.

Det gamle godset Wharton Park i Norfolk står i sentrum for begivenhetene, og selvsagt skjuler det seg en familiehemmelighet bak den etter hvert forfalne fasaden. Hovedpersonen Julias bestefar var gartner på dette godset og Julia har mange gode minner fra de somrene da hun var på besøk her som barn. Hun husker også de vakre orkideene som ble drevet frem i de gamle drivhusene.

Nåtidshistorien er ikke mindre dramatisk. Julia er en begavet og ettertraktet pianist, men opplever å miste ektemannen og den lille sønnen sin i en bilulykke som skjer mens hun selv holder konsert. Dette gjør at hun har trukket seg tilbake fra karrieren, forlatt huset i Frankrike og nærmest forskanset seg i et lite krypinn hjemme i England, ikke langt fra der søsteren bor.

Det er mens hun er her at hun får vite at Wharton Park er til salgs. Det skal holdes auksjon over innboet, og Julia og søsteren drar dit for å se om de kan finne en fødselsdagspresang til faren. Her møter Julia for første gang arvingen til godset, den kjekke og sympatiske Kit Crawford, som ser seg nødt til å selge eiendommen fordi han ikke har råd til å vedlikeholde den. For en billig penge kjøper Julia noen gamle blomstertegninger, og disse - sammen med en gammel dagbok - er med på å sette det hele i gang. Sakte, men sikkert avdekkes en dramatisk familiehistorie.

Jada, jeg har lest lignende bøker før, i min ustoppelige jakt på Kate Morton-utfordrere. Og ja, Kate Morton ruler fortsatt. Men likevel, dette var en bok som grep meg og underholdt meg. Bare den innledende vesle fortellingen, fortalt i eventyrs form, var nok til at leserhjertet mitt begynte å slå raskere.

Den som er ute etter en stor litterær roman skal skygge unna Hothouse Flower. Her er det underholdning som er poenget, og som sådan går denne fortellingen rett hjem hos meg med sin blanding av mystikk og romantikk. Lucinda Riley har skrudd sammen historien på en overbevisende måte, og greier å gjøre meg nysgjerrig selv om jeg til en viss grad er forberedt på hva som skal jeg videre. Jeg lever meg inn i fortellingen og føler omsorg for personene. Ved et par anledninger måtte jeg visst tørke vekk et par tårer også...

Dette var for øvrig den første boken jeg leste på min iPad - som jeg syns fungerer utmerket som lesebrett.

5 kommentarer:

Kirsten M sa...

Og av og til er det nettopp "Den perfekte kosebok" som er det eneste som gjelder... har merket meg overskriften og søker deg opp når det er DEN boken som skal leses!

Lena sa...

Denne høres absolutt ut som en perfekt kosebok:) Notert.

Jorid sa...

Kirsten og Lena: God lesning når den tid kommer :-)

Elida sa...

Eg har lagt omtalen din som link i omtalen min, håper det går greit:-)

Kosebok er viktig til tider, og eg koste meg veldig!

Jorid sa...

Elida: Hyggelig at du koste deg!