23 februar 2011

En barndom utenom det vanlige

Din egen barndom vil nok fortone seg temmelig kjedelig etter at du har lest om barndommen til Jeannette Walls i den selvbiografiske romanen Krystallslottet. Det skal du bare være glad for.

Jeannette vokser opp i USA sammen med tre søsken og et par svært spesielle foreldre. Faren er alkoholiker med mål om å finne opp en maskin som skal finne gull. Moren har kunstnerambisjoner og svært lite til overs for husarbeid og barneoppdragelse. Barna går for lut og kaldt vann og blir etter dagens begreper mishandlet. Familien flytter stadig, på jakt etter nye eventyr.

Boken åpner med at den voksne og vellykkede Jeannette sitter i en taxi på vei til et selskap idet hun får øye på moren sin som går og roter i søplekasser. Hun føler både sorg og skam - og får slik også en anledning til å fortelle sin historie.

I denne boken er det innholdet i seg selv som holder leseren fanget, for noen stor forfatter kan man nesten ikke påstå at Jeannette Walls er. Det er med en slags skrekkblandet fryd jeg leser om hovedpersonens opplevelser, og jeg tenker samtidig at barn er svært tilpasningsdyktige - og lojale - vesener.

Boken fikk meg tidvis til å tenke på en annen bok om en barndom, Åsa Linderborgs Mig äger ingen (som jeg har blogget om her). Linderborg er imidlertid langt mer av en språkkunstner enn det Walls er. I Krystallslottet savner jeg mer refleksjon rundt hendelsene, som et supplement til gjenfortellingen. Men du verden, det var en spennende reise å få være med på. Jeg kan stadig se for meg den feite rotta som plutselig satt på hodeputen…

Boken er oversatt til norsk av Nina Aspen.

2 kommentarer:

fjord sa...

Jeg får litt lyst til å lese den, både av omslaget og av omtalen din.

Jorid sa...

fjord: Så hyggelig :-)