08 februar 2011

Helt for seg selv

Bak et ikke altfor tiltalende ytre kan det skjule seg en liten skatt. Det er tilfelle med Jeanette Jacobsens roman Tvillinger. Den ligner ikke på så mye annet jeg har lest, og jeg sitter igjen og er ganske så imponert over hva denne for meg ukjente forfatteren har fått til.

Vi får høre historien om de umake tvillingene Småen og Clarence - den ene kortvokst og forkrøplet men med et godt utviklet intellekt, den andre med begrensede sjelsevner men med en kjempekropp. De vokser opp på begynnelsen av 1900-tallet under vanskelige forhold og tilhører en reisende folkegruppe. Ingen steder er nevnt, men vi skjønner at det hele foregår på det amerikanske kontinentet. Tvillingene må fra et tidlig tidspunkt klare seg selv, og de kommer ut for mange opplevelser før de på et tidspunkt ender opp på et sirkus. Selv om sorgen preger store deler av livet deres, kommer også kjærligheten på en snarvisitt.

Det største særpreget ved denne romanen er den svært tilstedeværende jeg-fortelleren som hyppig henvender seg til leseren. Min eneste innvending mot dette virkemidlet er at fortelleren tidvis blir litt for påtrengende. Men alt i alt fungerer det godt. Hvem denne fortelleren er, kan leseren også få lov til å gruble over.

Forfatteren skriver frem personer og stemninger på en både original og elegant måte. Dessuten skriver hun fra et miljø som ikke er “oppbrukt” i andre oppvekstskildringer. Stilen er særpreget og vil dermed sikkert ikke passe alle lesere like godt, men jeg syns dette var et forfriskende stykke litteratur. Det er en blanding av munterhet og sorg i denne romanen som griper meg som leser sterkt. Jeg vet ingenting om forfatteren, men jeg syns historien vitner om at hun har både livserfaring og kan sin litteraturhistorie.

Boken er ikke gitt ut på et av de store forlagene, men på Forlaget Norske Bøker. Det kunne vært interessant å vite om forfatteren er blitt refusert på noen av de store forlagene…

4 kommentarer:

Anonym sa...

Hei! Så du leste A Place of Secrets av Rachel Hore tidligere. Hva synes du om den? Jeg er som deg, på jakt noen som kan måle seg med Kate Morton:)

Liv sa...

Hei
Denne hørtes spennende ut. Særlig liker jeg slikt som: Den ligner ikke på så mye annet jeg har lest. Som du skriver. Det trigger noe i meg. Takk for tipset.

Jorid sa...

Anonym: Jeg la den vekk etter i underkant av 200 sider. Egentlig lå alt til rette for at det skulle bli en god leseopplevelse, men likevel ble jeg ikke engasjert. Tror det ble for oppskriftsmessig, litt som om forfatteren bevisst har gått inn for å skrive en Kate Morton-roman...
Da vil jeg heller anbefale Glass og aske av svenske Ann Syréhn Tomasevic. Den er nylig oversatt til norsk, og er en veldig fin fortelling :-)

Liv: Hyggelig å høre :-)

Anonym sa...

Takk for de pene ordene om boka mi, "Tvillinger"! Forfatteren kan med dette bekrefte at hun har fått flere (ganske hyggelige og oppmuntrende) refusjoner fra noen av de store og mellomstore forlagene.