20 mars 2011

En fin og stille bok

Iain Crichton Smiths roman Se liljene på marken har stått ulest i bokhyllen i mange år. Jeg har visst at jeg en gang skulle lese den, men det var ikke før nå at tiden var inne. Etter å ha lest en rekke bøker der det for det meste har vært handlingen som har stått i fokus, trengte jeg en bok som kunne “rense” språket for meg.

Denne vesle (når det kommer til sidetall) romanen kom ut første gang i 1968, og er den avdøde forfatterens mest kjente bok. Crichton Smith skrev både på engelsk og gælisk og blir regnet som en av de store i skotsk litteratur.

Se liljene på marken foregår rundt 1800, og det historiske bakteppet er The Highland Clearances som gikk ut på at det skotske høylandet skulle brukes som sauebeite og at de som bodde der skulle tvangsflyttes til kysten der de skulle drive fiske. En av dem som må forlate hjemmet sitt er gamle Mrs. Scott, enke og med den eneste sønnen sin i Canada.

Det historiske aspektet er interessant nok, men for min del var det ikke viktig for leseopplevelsen. Det var skildringen av den gamle kvinnens liv og tanker og hennes forhold til naturen og (de få) menneskene rundt henne som fikk meg til å sukke henført under lesningen. Her er det språket og ikke handlingen som er det viktigste. Og forfatteren er så klok, så klok.

Se liljene på marken er en stille og beskjeden liten bok, en fortelling som hvisker i stedet for å rope. Dette speiler også disse menneskenes framferd. Det er ikke deres måte å snakke høyt om følelsene sine, men det betyr ikke at de ikke finner måter å uttrykke kjærlighet og respekt på - som igjen formidles gjennom forfatterens poetiske språk.

Boken er utmerket oversatt av Tove Gravem Smedstad.

3 kommentarer:

Tehme Melck sa...

"Jeg har visst at jeg en gang skulle lese den, men det var ikke før nå at tiden var inne." Akkurat det der kjenner jeg meg veldig godt igjen i.

Beatelill sa...

Nå syns jeg du har vært lenge nok borte fra bloggingen! Savner deg.

Anonym sa...

Jeg savner og nye innlegg på bloggen din :)