26 august 2011

En aldri så liten skuffelse

Jeg leste Linda Olssons to første bøker med stor glede. Både Nu vill jag sjunga dig milda sånger og Sonat till Miriam hører til blant de gode leseminnene. Det var noe med den stillferdige fortellemåten og melankolien som traff meg så sterkt.

Noen av de samme kvalitetene er også til stede i denne nye romanen som på svensk har fått tittelen Det goda inom dig. (Denne gangen har Linda Olsson skrevet parallelt på engelsk og svensk, mens de to første ble oversatt til svensk). Likevel ble jeg ikke like betatt denne gangen. Det var noe terapeutisk over fortellingen som ble stående i veien for fiksjonen. Og selv om det er overraskelser underveis, opplevde jeg til tider teksten som ganske forutsigbar.

I denne romanen møter vi Marion som opprinnelig er svensk, men bor på et lite sted på New Zealand. Vi forstår at hun har flyktet fra noe, og det er i møtet med den lille, forsømte gutten Ika at Marion tar tak i de sidene ved sitt eget liv som hun har fortrengt så lenge.

Marion bor alene og har liten kontakt med andre, med unntak av naboen George som kommer til å spille en viktig rolle når Marion forsøker å få ansvaret for Ika etter at han er blitt mishandlet hjemme. “Det ensomme mennesket” er et tema i denne romanen, og Linda Olsson skildrer personene med stor kjærlighet.

Marion har opplevd dramatiske ting i barndommen. Etter at moren døde, ble hun og lillebroren skilt og mistet kontaktet - helt til de en dag møtes igjen uten at de vet hvem den andre er. Denne delen av historien fortelles parallelt med nåtidsfortellingen, og det er den som gjør sterkest inntrykk på meg.

Alt i alt ble likevel denne romanen en liten skuffelse. Men jeg kommer til å vente i spenning på en ny bok fra Linda Olsson.

Ingen kommentarer: