18 september 2011

Snart vår!

Jeg opererer med to tidsregninger, en privat og en på jobben. Hjemme er det regntung høst, og jeg kan med god samvittighet sitte inne og lese en bok eller se på Forbrytelsen på dvd. På jobben derimot, der er det allerede vår. Jeg har allerede fått inn oversettelsene av de første 2012-bøkene, og vårlista skal snart presenteres for salgs- og markedsavdelingen.

En av de bøkene jeg gleder meg til å presentere er The Novel in the Viola av Natasha Solomons. Den kjøpte vi rettighetene til før sommerferien, og Elisabet W. Middelthon skal oversette den for oss. Det høres kanskje rart ut, men jeg leser den nå for tredje gang - og jeg er stadig like betatt. Det er noe med stemningen og beskrivelsene som bare betar meg. Og nå drømmer jeg om å reise til Dorset!

The Novel in the Viola er en vakker roman som samtidig formidler en sterk historie fra andre verdenskrig. Fortelleren er den unge jødiske kvinnen Elise som må forlate et overklasseliv i hjembyen Wien for å bli stuepike på det engelske godset Tyneford i Dorset. Året er 1938 og det er utrygge tider. Elises søster Margot og hennes mann greier å komme seg til USA. Dit planlegger også Elises foreldre (moren er operasangerinne, faren er forfatter) å dra, og planen er at Elise skal komme etter. Slik skal det ikke gå.

Elise er i utgangspunktet skeptisk til å reise til England, men etter hvert blir hun glad i stedet og det vakre landskapet. Hun forelsker seg i sønnen på godset, Kit, og fremtiden ser lys ut. De to planlegger å gifte seg,men før de kommer så langt bryter krigen ut, og alt endrer seg.

Noe av det mest rørende ved denne romanen er relatert til tittelen, The Novel in the Viola. Når Elise reiser til England, får hun med seg et nyskrevet manus fra faren. Han får ikke lenger utgi bøkene sine i Østerrike, og dermed blir manuset gjemt i bratsjen i påvente av at det kan gis ut i utlandet. Jeg skal ikke røpe slutten her, men historien får en verdig og vakker avslutning.

Elise er basert på forfatterens egen bestemor, og Tyneford er et virkelig sted. Landsbyen ble under andre verdenskrig rekvirert av det militære, og folk fikk en måned på seg til å flytte. Det ble lovt at de skulle få komme tilbake når krigen var over, men løftet ble ikke holdt.

Dette innlegget er tidligere publisert på bloggen Tankestreken.

3 kommentarer:

Lena sa...

Denne høres nydelig ut. Gleder meg!

Mette sa...

Denne boken ma jeg lese! Er liksom litt i 'den' tiden na om dagen. Vi dumpet jo midt i et 1940s arrangement i helgen (se bloggen min). ;-)

Jorid sa...

Lena: Ja, gled deg!

Mette: Ja, det må du, tror du kommer til å like den :-) Det arrangementet skulle jeg gjerne vært på - takk for titten!