06 november 2011

Litterær høykarbo

CeeCee Honeycutts reddende engler av Beth Hoffman er enda en bok i rekken av hjertevarme, passe sentimentale og lettleste underholdningsromaner med vakkert omslag.

Tolv år gamle CeeCee Honeycutt har brukt mesteparten av livet på å ta seg av sin psykotiske mor, en tidligere skjønnhetsdronning som aldri klarer å få fortiden ut av hodet og som er blitt hele byens klovn. Moren omkommer til slutt i en ulykke og det blir en gammel grandtante som skal ta seg av CeeCee. Hun tar henne med seg hjem til Savannah, og her lemmes CeeCee inn i en verden av eksentriske søstatskvinner med store hjerter. For første gang i sitt liv er CeeCee omgitt av kjærlighet.

Det er så man nesten ikke har hjerte til å si noe negativt om denne boken, for den er både velmenende og har en flott moral. Likevel: Jeg ga meg ikke helt over. Det er noen ganger vanskelig å sette fingeren på hva som gjør at noen bøker oppleves som ekte, mens andre føles mer som kopier. Noen bøker ligger og vipper akkurat på grensen, og det føler jeg at Beth Hoffmans bok gjør. Det er noe naivt over skrivestilen som gjør at jeg opplever dette som en “barnebok for voksne”. Her står det aller meste skrevet linjene og med store bokstaver, og dermed er det ikke så mye å tygge på for leseren. Det er litt som å spise en berlinerbolle: søtt og klissete, og du klarer ikke mer enn én.

Hilde Sophie Plau har for øvrig gjort en utmerket oversetterjobb.

2 kommentarer:

Beatelill sa...

Hehe, og dette var et utmerket blogginnlegg :) Likte spesielt godt sammenligningen din med en klissete berlinerbolle!

Jorid sa...

Beatelill: Hyggelig å høre! Denne gangen ble det litt for søtt, selv for meg :-)