27 juni 2011

Bedende blikk



På bestselgerlista til det amerikanske bokbransjebladet Publishers Weekly lå det nylig ikke mindre enn tre bøker som alle handlet om hunder.
Et kattemenneske kan vel aldri helt ut forstå fascinasjonen for hunder, men selv jeg kan bli litt satt ut av bedende hundeøyne...

08 juni 2011

Men notatbøkene mine får du aldri

Jeg har flere svakheter, men en av de aller største er notatbøker i ulike farger og fasonger. Det er nærmest blitt en mani, for jeg kjøper mange, mange flere enn jeg trenger. De er søte, rare, fine, store, små og jeg klarer ikke å la være å kjøpe. Noen er så fine at jeg vegrer meg for å besudle dem med mine prosaiske skriblerier. Men de fleste blir “bruksbøker” når det kommer så langt som til at jeg tar dem i bruk.

Og hva bruker jeg så notatbøkene til? Jeg har alltid likt å skrive for hånd, og dermed finnes det ganske mange bruksområder. I noen år har jeg ført “logg” over bøker jeg har lest, der jeg skriver noen setninger om hva jeg syns om boka. Til det formålet er det best med de små bøkene, én liten side til hver leste bok.

Den minste notatboken er 7 x 9 cm, og her samler jeg på fine, rare, gamle ord. Her står det for eksempel “skarlagensfeber” og “snusfornuft”. Kanskje kommer de til nytte en vakker dag. Jeg har én til å skrive ned fine dikt og sitater i, mens en annen er forbeholdt kuriosa jeg finner her og der, blant annet pussige avisnotiser jeg limer inn. Som den om politihunden som forspiste seg i sjokoladefabrikken, eller den om matematikkprofessoren i Zagreb som lå fastklemt under en bokstabel i tre dager. Fascinasjonen for svenskenes variasjon når det gjelder symboler i dødsannonsene har resultert i at jeg har limt inn 21 ulike kattemotiver jeg har klipt ut fra svenske aviser (jeg har sluttet nå).

Jeg har alltid en notatbok i veska. Den skal helst være ca. 12 x 17 cm, ha strikk rundt og lomme bak. Den inneholder diverse notater, tips om ditt og datt, tanker og tullball. Den fungerer også som reisedagbok når jeg er på ferie, og i tillegg til å skrive, klistrer jeg inn pengesedler, billetter og lignende. På jobben har jeg en egen notatbok. Den inneholder både rosende ord og sukk og stønn – alt relatert til manus jeg har lest. Her noterer jeg også boktitler jeg vil se nærmere på, og jeg skriver ned adresser til nettsteder jeg pleier å sjekke. Notater fra møter har også sin naturlige plass her.

Men de aller fleste bøkene venter fortsatt på at noen skal fylle de hvite, fine sidene…

(Savner "gamlebloggen", derfor denne dobbeltpubliseringen...)