14 juli 2011

11 juli 2011

En litt annerledes historie

Hovedpersonen i Michael David Lukas roman The Oracle of Stamboul er åtte år gamle Eleonora Cohen, født 1877 i en landsby i Romania. Hun viser seg å være usedvanlig begavet, blant annet behersker hun flere språk og har et særdeles godt minne. Moren dør idet Eleonora blir født og de to jordmødrene som hjelper til under fødselen, leser tegn i naturen som sier at det er noe helt spesielt med dette barnet.

En gang faren skal til Istanbul, gjemmer Eleonora seg blant teppene faren skal selge i byen. De tar inn hos en venn av familien, og når Eleonoras far omkommer i en ulykke, blir hun værende i huset hos denne vennen. Her har hun blant annet tilgang til bøker, og hun får undervisning. Eleonora imponerer alle som treffer henne - også selveste sultanen, som hun til slutt blir rådgiver for.

Det begynner etter hvert å gå mange rykter om henne; er hun spion, taler hun i tunger? Eleonora får valget mellom å flytte inn hos sultanen eller bli værende hos familievennen - og takker nei til begge. Eleonora må finne sin egen vei.

Jeg likte denne historiske romanen godt, først og fremst fordi den har en hovedperson som skiller seg ut. I tillegg er handlingen lagt til et fargerikt miljø og tar for seg en spennende epoke i historien. The Oracle of Stamboul er dessuten skrevet i et vakkert, nesten poetisk språk. Selv om det ikke er så mye ytre spenning her, oppleves romanen ikke som langsom. Til det er både personene og miljøet for eksotisk, og forfatteren beskriver Istanbul veldig levende, med farger, lukter og stemninger.

04 juli 2011

Den særeste boka

Jeg har ganske mange rare bøker. Noen vil nok for eksempel synes at Norsk riksmålsordbok i tre tjukke bind fra 1937 er litt over normalen. Eller Lucinda Lambtons The Queen’s Dolls’ House, som handler om det fantastiske dukkehuset som ble laget til dronning Mary tidlig på 1920-tallet (det er virkelig en studie verdt!).

Den aller særeste boka er nok likevel Dødsfald i Bergen 1765-1850, utarbeidet av A.M. Wiesener og utgitt av Bergens historiske forening i 1925. Jeg gikk til anskaffelse av boken i forbindelse med at jeg ville finne ut mer om slekten til min bergenske tipp-tipp-oldemor.

Boken viste seg å være en gullgruve. I tillegg til interessante opplysninger om min egen slekt, inneholder den unnselige publikasjonen bittesmå brokker av levd liv. De ulike innførslene sier også noe om tiden, i form av hvilke yrker folk hadde (flag- og kompasmaker, majorinde, skriverkarl, parykmakermester), dødsårsaker (døde i bølgene paa en reise fra Bergen til Kjøbenhavn) og sosiale forhold (noen etterlater seg en 11 år gammel datter “der er krøbling og nu foreldreløs”). Jeg kan sitte lenge og bla i denne boken og forsøke å forestille meg hvordan det var på den tiden.

Hvilken bok er den særeste i bokhylla di?